I en lengre samtale med Ole Asbjørn Ness går Martin Bech Holte gjennom hovedpunktene i sin nye bok, der han argumenterer for at Norge har unike muligheter, men at landet gradvis svekker sin egen økonomiske og produktive evne. Holte mener det ikke holder å sammenligne Norge med gjennomsnittet i Europa. Ambisjonen må være langt høyere.
– Norge måles etter feil standarder. Vi har muligheter ingen andre vestlige land har, sier han.
Bech Holte peker på at Norge burde ligge i toppen på alt som handler om verdiskaping, kompetanse, helse, trivsel og offentlig kvalitet. Etter hans syn skjer det motsatte: Norge lever stadig mer på gamle fordeler, og resultatene er svakere enn de burde være.
Produktivitetsfallet som alarmklokke
For Bech Holte er utviklingen i total faktorproduktivitet et av de tydeligste faresignalene. Den viser hvor effektivt et samfunn bruker både arbeidskraft og kapital. Ifølge ham har denne utviklingen snudd kraftig.
– Den totale faktorproduktiviteten i Norge toppet i 2013. Og siden det har den falt med 1 prosent i året, sier han.
Fra tidlig på 1990-tallet og frem til 2013 var utviklingen positiv. Etter Holtes vurdering betyr fallet de siste ti årene at Norge bruker ressursene sine dårligere, til tross for at pengestrømmene aldri har vært større.
Han illustrerer med eksempler han mener viser hvordan kapital brukes feil:
– Det er det som skjer når vi bruker penga på å flytte en flyplass 900 meter.
– Eller når vi skal begynne å bore hull i tunneler som skip kan kjøre gjennom, selv om kapteinen ikke vil.
– Eller bygge de dyreste toglinjene i verden.
Bech Holte mener disse prosjektene ikke skaper framtidig verdiskaping, og at summen av dem er alvorlig. Han peker på at produktivitetsfallet siden 2013 tilsvarer rundt 11 prosent av fastlandsøkonomien.
– Hvor mye oljepenger brukte vi i 2024? 440 milliarder. Alt er borte.
Insentivsystemet som er bygd ned
Et tilbakevendende tema i samtalen er at Norge har svekket insentivene for arbeid, innsats, sparing og investering. Ness formulerer det som et hovedpoeng i boken, og Bech Holte bekrefter.
– Incentivet for å være innenforskap kontra utenforskap, det er veldig blurry.
Holte mener dette henger sammen med skattesystemet og trygdeordninger som gjør at det ikke alltid lønner seg å arbeide. Samtidig hevder han at Norge gir dårligere vilkår for kapital og risikotaking enn nabolandene.
Han hevder at summen av skatter og reguleringer gjør det mindre attraktivt å bygge virksomheter i Norge enn i Sverige og Danmark. I tillegg mener han de store overføringene i velferdssystemet gjør arbeidslinjen utydelig.
Prinsipal–agent-problemet som styrer norsk politikk
Bech Holte bruker prinsipal–agent-modellen som ramme for å beskrive hvordan beslutninger tas i Norge. I modellen er befolkningen prinsipalen, mens offentlige institusjoner er agenten. Poenget hans er at agenten ofte løser problemer på enklest mulig måte, ikke på beste måte.
– Agenten vår tar lettveien ut hele tiden, og også på våre vegne.
Holte viser til skolen som eksempel. Når elever sliter med et fag, mener han systemet er raskt til å finne medisinske eller administrative forklaringer som reduserer krav snarere enn å bedre undervisningen.
– La oss si at barn har litt problemer med matten i grunnskolen. Så blir det et møte, og læreren sier: Vi har definert et nytt begrep som heter dyskalkuli.
Bech Holte hevder ikke at slike diagnoser ikke finnes, men han mener utviklingen viser hvordan systemet velger den løsningen som krever minst innsats. Resultatet blir etter hans syn dårligere mestring, større utenforskap og lavere forventninger.
– Når vi bygger opp hele samfunnet på den måten, da spiser vi opp velstandsvekst.
Når talentene drar: Historien om Moss og Silicon Valley
Et konkret eksempel Holte trekker frem, er teknologimiljøet i Moss som jobbet med humanoide roboter. Han beskriver dem som helt i tet internasjonalt, men som endte med å flytte til USA på grunn av rammevilkårene i Norge.
– Det neste selskapet på humanoider har sittet i Moss, mens en annen gjeng driver og bygger verdens dyreste togstasjon, sier han.
Da amerikanske investorer kom inn, opplevde de norsk skattepolitikk som et problem. Ifølge Bech Holte var exit-skatt og usikkerhet nok til at nøkkelpersoner flyttet, og at selskapet endte i Silicon Valley.
– I Sverige er 15 prosent av dollarmilliardærene teknologimilliardærer. I Norge har vi null. Og det er ikke tilfeldig.
Han mener dette illustrerer at Norge ikke klarer å tiltrekke eller beholde talenter som kan bygge store teknologibedrifter.
– De som har verden for sine føtter, de kan velge samfunn, sier Bech Holte.
Kritikken av den samfunnsøkonomiske hovedskolen
Bech Holte mener at økonomer utdannet fra Universitetet i Oslo har satt rammene for norsk økonomisk politikk i flere tiår. Han understreker at dette ikke handler om konspirasjoner, men om fagtradisjon.
– Det er én samfunnsøkonomisk skole i Norge som har hatt monopol på hvordan vi skal tenke i økonomien.
Ifølge ham dominerer denne skolen Finansdepartementet, SSB, LO, NHO, bankene og sentralbanken. Han mener tradisjonen er for makroorientert og for lite opptatt av bedrifter, innovasjon, insentiver og kapital.
– De beskytter det at vi er blitt middels gode. Men mitt utgangspunkt er at ingen land har like stor mulighet som oss til å skape et bra samfunn.
Bech Holte avviser ikke at Norge gjør det relativt godt sammenlignet med andre europeiske land, men han mener dette ikke er et rimelig ambisjonsnivå.
Europa som advarsel
Bech Holte mener Europa som helhet er på vei feil vei når det gjelder teknologi, industri og produktivitet. Han mener Norge står i fare for å havne i den samme utviklingen.
– Europa er i deep shit.
Han trekker frem kunstig intelligens som eksempel på en teknologi Europa ikke er i nærheten av å lede an i. Norge er enda lenger unna, mener han, og diskusjonen om KI vitner om hvor lite erfaring landet har med å bygge avansert teknologi.
De fem prosjektene: et alternativt budsjett
Holte presenterer fem store reformprosjekter som han mener må gjennomføres for å snu utviklingen. Samlet utgjør de en kraftig omlegging av skatter, offentlig forvaltning og reguleringer.
1. Mobilisering av arbeidskraft
Det største prosjektet handler om å redusere skatt på arbeid med rundt 200 milliarder kroner, særlig for folk i lave og midtre inntekter.
Holte viser til jobskatteavdraget i Sverige og argumenterer for at Norge trenger noe tilsvarende for å gjøre arbeid mer lønnsomt.
2. Gjenopprette tilliten til privat kapital
Holte peker på at Norge er det eneste landet i Norden som har formuesskatt. Han foreslår å fjerne den og heller innføre moderate ordninger på andre områder, slik at Norge igjen kan tiltrekke kapital og investeringer.
– Hvorfor skal Norge være annerledes enn Norden på dette?
3. La prismekanismen virke
Holte mener en rekke subsidier tilslører de reelle kostnadene i økonomien. Elbilpolitikken er ett eksempel han trekker frem.
– Det er greit at noen har Porscher, men ikke fordi vi har satt feil pris på dem!
Han foreslår kutt i subsidier og støtteordninger på rundt 100 milliarder.
4. Mer effektiv offentlig sektor
Bech Holte vil redusere offentlige investeringer og innkjøp kraftig og mener mange prosjekter har løpt ut av kontroll. Han foreslår også nedskjæringer i støtte til organisasjoner som ikke dokumenterer resultater.
Han trekker frem Norfund som et eksempel på et offentlig virkemiddelapparat som fungerer etter hensikten.
5. Forenkling og fornyelse
Det femte prosjektet handler om å redusere reguleringer som etter hans syn hindrer innovasjon. Bech Holte viser blant annet til Argentina som eksempel på omfattende deregulering.
– Norge er nå i ferd med å bli regulatorisk lammet.
Boligmarkedet er ett område han mener illustrerer problemet, med krav som gjør bygging dyrere enn nødvendig.
Et vindu for endring
Mot slutten av samtalen diskuterer Ness og Holte hvorvidt slike reformer er politisk mulig. Bech Holte mener at økonomien selv vil tvinge frem endringer når oljenæringens investeringer faller.
– Verden ser relativt stabil ut til den ikke gjør det.
Han mener Norge er i en fase hvor problemene fortsatt er skjult av høye inntekter, men at dette ikke vil vare.
– Ingen av kritikkene handler om kjernen av problemstillingen. Alt handler om å unngå at nordmenn trenger inn i kjernen, sier han
Bech Holte mener kjernen er at Norge har svekket sin egen produktive evne, samtidig som landet bruker mer og mer ressurser på tiltak som ikke bidrar til langsiktig vekst. For å utnytte mulighetene Norge har, mener han landet må gjennom en omfattende gjennomgang av insentivene som styrer arbeid, investeringer og offentlig drift.