Regjeringen endrer forskriften for driftstilskudd til nasjonale minoriteter etter at den har fått kritikk for å utelukke mange jøder fra støtteordningen.

– Etter at vi ble gjort oppmerksomme på at forskriften om driftstilskudd til nasjonale minoriteter ikke fungerer etter hensikten, har vi valgt å justere ordlyden rundt hva som regnes som tellende medlemmer av en nasjonal minoritet, skriver kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en e-post til Vårt Land.

Den tidligere forskriften slo fast at «personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere» ikke regnes som del av en nasjonal minoritet. Dette førte til at mange såkalte «erstatningsjøder» – jøder hentet til Norge etter krigen som erstatning for dem som ble deportert – falt utenfor, ettersom flere kom etter 1950.

Nå er årstallet fjernet. Den endrede forskriften slår fast at personer som har flyttet til Norge i nyere tid og blitt integrert i en nasjonal minoritet, samt deres etterkommere, kan regnes som del av minoriteten.

– Det går tydelig fram at en nasjonal minoritet kan få nye medlemmer på flere måter enn tidligere, skriver Skjæran.

Ekselmpelvis kan personer som tilhører minoriteten i et annet land flytter til Norge og blir integrert i minoriteten her. For den jødiske minoriteten kan det også skje gjennom konvertering, når de det gjelder blir integrert, forteller statsråden.

Samtidig presiserer han at endringen ikke gjelder alle:

– Organisasjoner som primært har medlemmer som nylig har flyttet til Norge, eller som primært arbeider for å opprettholde kulturen fra et annet land, faller fortsatt utenfor. Det samme gjelder personer med midlertidig opphold.

Etter det iNyheter forstår vil dermed mennesker som bekjenner seg til islam faller utenfor ordningen.