Norske kommuner står foran en historisk omstilling.
Elevtallene faller dramatisk, velferdsoppgavene øker, og byråkratiet vokser raskere enn tjenestene. Samtidig står skolene fast i gamle strukturer, mens ny teknologi kunne gjort undervisningen både billigere og bedre.
Det mener økonom og forfatter Martin Bech Holte og Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim. I en podkastsamtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness peker de på hvordan statlig detaljstyring, feil ressursbruk og motvilje mot innovasjon svekker både kommunene og skolen – og truer Norges evne til å levere god velferd i årene som kommer.
– Vi går inn i en kommunal storm
Asheim peker på noe få politikere tør snakke om: Den kommunale økonomien er i ferd med å kollapse.
– 56 prosent av kommunene hadde underskudd i fjor. De må diskutere nedlegging av skoler og omsorgshjem. Det er kjerneoppgaver i velferdsstaten.
Han viser til SSB-prognoser som sier at Norge vil få 12 prosent færre barn i grunnskolealder det neste tiåret.
– Tolv av hundre pulter skal bort. Det har vi aldri opplevd før. Og det som begynte i Innlandet, kommer nå i alle kommuner. Vi må psyke oss opp, for det blir ganske røft.
Martin Bech Holte peker på at staten samtidig har pålagt kommunene stadig flere krav:
– Staten har lagt på så mange føringer at kommunedirektørene binder opp enorme ressurser på administrative oppgaver. Det hindrer dem i å fornye seg, og i å levere gode tjenester, sier han.
– Oslo bestemmer hvordan alt skal gjøres
Bech Holte mener kommunene i praksis ikke styrer sine egne tjenester lenger.
– Vi snakker mye om tillit, men det er ikke mye tillit når Oslo sier til en Nordreisa kommune: Du må gjøre det akkurat sånn. Vi regulerer hvordan ting skal gjøres, i stedet for hva vi skal oppnå.
Han trekker blant annet frem omsorgstjenestene:
– Kommuner har metoder og teknologi som kan gjøre omsorgen smartere. Men fordi Oslo har bestemt bemanningskrav og detaljerte regler, må kommunene bruke ett til to år på å forhandle seg gjennom byråkratiet før de får gjøre noe nytt.
Asheim er enig:
– Vi kunne lagt ned kommunestyrene mange steder. De sitter bare og forvalter øremerkede penger. Det er det motsatte av tillit.
Lærernormen og skolens tvangstrøye
Et eksempel på statlig detaljstyring er lærernormen, som ble innført i forrige regjeringsperiode.
Asheim er brutalt ærlig:
– Lærernormen ble en tvangstrøye. Du skal ha et visst antall lærere per skole, uansett behov. I Oslo har vi skoler som presterer ekstremt godt, og skoler med store utfordringer. Du kan ikke flytte lærere dit de trengs mest, fordi normen hindrer det.
Bech Holte peker på at dette gir dramatiske utslag for barns livsløp:
– I Nord-Hedmark har fem kommuner gått sammen om å jobbe systematisk med kvalitet. I Sør-Hedmark har de ikke gjort det. En gutt med foreldre som kun har grunnskoleutdanning har tre ganger så stor sjanse for å fullføre videregående i nord som i sør. Det handler ikke om penger – det handler om organisering.
Begge mener skolen må desentraliseres og profesjonalisere lærerne.
Asheim:
– Lærere må være en profesjon. Det holder ikke å være ansatt som lærer. Det må være faglige fellesskap, ikke politisk styring.
AI-læreren som kan revolusjonere små kommuner
Becg Holte peker på at Norge står ved inngangen til en teknologisk revolusjon – og at vi risikerer å gå glipp av muligheten.
– Vi får 12 prosent færre barn. For mange kommuner vil elevtallet gå under kritisk masse. Da må vi diskutere hvordan vi kan bruke teknologi, ikke hvilke fag vi skal kutte.
Han viser til skoler i USA der elever bruker AI-lærere:
– AI-læreren vet nøyaktig hva hver elev sliter med. Den kan lære bort brøkregning, potensregning og språk mye raskere enn tradisjonelle metoder. Elever kan lære pensum på en tredjedel av tiden.
Dette, mener han, kan redde distriktskoler:
– Selv om du bare har én elev i klassen, kan AI-læreren være med deg. Læreren kan komme inn fysisk en gang iblant, men mye kan tas digitalt. Vi kan gjøre små steder levedyktige igjen, hvis vi tør å ta i bruk teknologi.
Asheim påpeker at skolen allerede har erfaring med digitalisering, men at den ble brukt feil:
– Digitalisering ble misforstått. Man trodde det handlet om å gi alle en iPad. Det er ikke digitalisering. Det er verktøy uten metode.
Bech Holte er enig:
– Vi zoomet inn og ut på iPaden i sju år. Det er jo helt absurd. Nå må vi være nysgjerrige på teknologi som faktisk virker.
Statlig regulering stopper innovasjon
Bech Holte mener Europa har begynt å regulere vekk mulighetene:
– AI i skolen krever at teknologien får vite hva eleven kan. Men GDPR-reglene hindrer det. Derfor gidder mange av verdens dyktigste utviklere ikke jobbe med europeisk skoleteknologi. Vi regulerer bort innovasjonen.
Han mener Norge burde gjøre det motsatte:
– Vi er et lite land. Vi kan eksperimentere. Det var tidlig digitalisering som gjorde at Norge ble et av verdens mest effektive land. Nå går vi motsatt vei.
Kommunereformen vi ikke har tatt
Både Asheim og Holte mener Norge før eller siden må ta et oppgjør med dagens kommunestruktur.
Asheim:
– Mange kommuner har over 50 prosent pensjonister. De har ikke kapasitet til å være generalistkommuner med ansvar for hele velferden. Det er ingen i politikken som tør å snakke om det.
Bech Holte mener løsningen er å splitte opp oppgavene:
– Kommuner burde kunne outsource regnskap, rapportering, GDPR og alt det administrative. Da kan de fokusere på det de faktisk skal gjøre: levere tjenester til innbyggerne.
Resultater, ikke ressurser
Begge etterlyser et skifte fra innsats til resultat.
Holte:
– Hele den norske politiske debatten handler om hvor mye penger du bevilger. Det er jo helt feil. Det burde handle om hva vi får igjen. Hvis vi bruker mer penger og får dårligere tjenester, er det en skandale.
Asheim er enig:
– Vi har i mange år målt innsats, ikke resultater. Nå som ressursene blir knappere, kommer det endelig til å bli de som faktisk løser problemer som får klapp på skulderen.
– Vi kan fornye Norge hvis vi tør
Holte sier at Norge har en unik mulighet til å bygge et smartere, enklere og mer effektivt samfunn:
– Vi må gi friheten tilbake til kommunene, slippe innovasjon løs og bruke teknologi som faktisk løfter kvaliteten. Det er mulig å fornye Norge markant over tid, men da må vi ville det.
Asheim legger til:
– Det viktigste er at vi ikke fortsetter med dagens detaljstyring. Kommunene må få styre. Lærerne må få undervise. Og skolen må få bruke metodene som virker.
Begge står igjen med det samme budskapet: Norge er rikt nok til å velge feil – men ikke i all fremtid. Nå må vi velge å gjøre ting smartere.