Dette er en kommentar.
YouTube-kanalen «Rettssikkerhet for alle» har den siste tiden fått betydelig oppmerksomhet. Intervjuene, som ofte handler om påståtte overgrep, forfølgelse og hemmelige nettverk, deles bredt.
Kanalen selv har mer enn 5000 følgere og det vokser raskt.
Intervjuobjektene er voksne mennesker som ofte snakker med overbevisning, sikkerhet og følelsesmessig tyngde. Intervjuobjektene er varierte, og ikke alle faller inn i det som er temaet for denne kommentaren.
Men noen av dem gjør, etter min mening, det.
Ved to av de «intervjuene» jeg har sett hevder intervjueobjektene (som jeg ikke vil identifisere ved navn) etter en stund, og gjerne i forbifarten, at de er diagnostisert med paranoid schizofreni. Selve påstandene om at de har blitt gitt en slik diagnose, blir fremstilt som ledd i overgrepet mot dem.
Samtidig beskriver de kompliserte konspirasjoner og mektige fiender, gjerne «losjen».
I alle intervjuene jeg har sett på denne kanalen stilles det gjennomgående ingen kritiske spørsmål. Den kvinnelige intervjueren er ikke synlig på kamera, og fortellingene står uimotsagt. Ja, intervjuobjektet oppmuntres snarere, med «nei så ille»-liknende kommentarer.
For et publikum som møter slike historier for første gang, kan det være lett å la seg overbevise. Et levende menneske som forteller om lidelse og urett, formidler et inntrykk av autentisitet. Stemmen skjelver, blikket er intenst, indignasjonen ekte. Og nettopp derfor kan slike videoer virke troverdige for dem som ikke kjenner mekanismene bak alvorlige psykiske lidelser.
Nå vil nok en del bli irritert på meg. De har investert i det de har sett, de har spredd det på sosiale medier og bedt andre få det med seg. Ja, foranledningen til at jeg skriver dette, er at iNyheter også blir kontaktet med «tips» om det som blir påstått på «Rettsikkerhet for alle». Og vi oppfordres til å intervjue de samme menneskene.
Og jeg har ikke tall på alle gangene vi er blitt bedt om å se på «Synnøve Fjellbakk Taftø-saken». En kvinne mange påstår ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykeshus av Arbeiderpartiet fordi hun som jurist i UD fant ut en «sannhet» om EØS-avtalen. (Jeg har sett på den saken, og hørt lydbånd med Taftø, og ikke funnet skjellig grunn til å stille diagnosene i tvil.)
Husk at de mange som er tvangsinnlagt mener seg urettmessig innlagt og hevder at de tvert om er «normale» og utsatt for en faktisk konspirasjon.
Derfor har jeg også sett på noen av de mest tipsede intervjuene på YouTube-kanalen «Rettssikkerhet for alle». Og for meg er det ting som skurrer.
Virkeligheten er at mennesker med symptomer på paranoid schizofreni (det vi i gamle dager kalte forfølgelsesvanvidd) ofte fremstår langt mer sammenhengende, resonnerende og intellektuelt stringente enn hva mange forestiller seg. Sykdommen innebærer ikke at man mister evnen til å formulere seg. Den innebærer heller ikke at alle handlinger blir irrasjonelle. Mange lever tilsynelatende ordenlige liv, kan holde fast ved logiske resonnementer og virker fullt ut tilstedeværende.
Det som er forstyrret, er ikke språket eller personligheten i seg selv, men virkelighetsforankringen. De ser og hører ting som ikke objektivt sett er det. Ting andre som var samme sted ikke ville sett.
Det gjør en stor forskjell for hvordan utsagn oppfattes.
Der en utenforstående ved første oppmerksomher hører en sammenhengende fortelling om en person utsatt for et eller flere overgrep, kan en fagperson, eller et noe mer kritisk individ, høre et mønster av feiltolkninger: Tilfeldigheter som blir koblet sammen til mønstre, vanlige hendelser som tillegges skjult betydning, eller personer som tilskrives hensikter de aldri har hatt.
For den som lever i en vrangforestilling, vil detaljene kjennes dypt virkelige. Angst og overbevisning forsterker hverandre: fordi følelsen er sterk, må også forklaringen være sann.
Den emosjonelle intensiteten gjør at fortellingen kan oppleves sann og overbevisende for den som hører den første gang. Det er smertefullt å høre mennesker beskrive seg som forfulgt, truet eller utsatt for skjulte nettverk. Og fordi utsagnene formidles med stor personlig overbevisning, gir det inntrykk av autentisitet.
Det som gjør situasjonen mer kompleks, er at mange med schizofreni har god intellektuell kapasitet. De kan analysere, resonnere og forklare – men innenfor et rammeverk som allerede er forvrengt. Når de legger frem historien sin, virker strukturen logisk. Hendelsene er organisert, kronologien helt klar. Deres egne opplevelser er ordnet i sekvenser med årsak og virkning. Det som mangler når er intervjuer ikke stiller et eneste kritisk spørsmål, er en objektiv vurdering av om koblingene faktisk stemmer med virkeligheten.
For en uforberedt seer er dette vanskelig å fange opp. Man blir ofte slått av hvor mye intervjuobjektene husker, hvor flinke de er til å forklare, og hvor personlig engasjerte de fremstår. De virker oppriktige – og det er de. Problemet er ikke at de lyver, men at de selv tror på en virkelighet som ikke finnes.
Når slike fortellinger presenteres på en kanal som ikke stiller motspørsmål, forsvinner den kritiske rammen som ellers hjelper seeren å forstå hva som skjer. Det spørres ikke hvordan påstandene kan dokumenteres. Det undersøkes ikke om de samme forklaringene er gitt i ulike sammenhenger. Det sjekkes ikke om andre involverte personer finnes, eller om hendelsene kan ha alternative forklaringer. I stedet presenteres fortellingen som om den er et vitnesbyrd om samfunnets skjulte overgrep.
Mangelen på nyanser og kontrollspørsmål gjør at seerne sitter igjen med ett narrativ: et menneske som sier de er utsatt for en sammensvergelse, og en kanal som gir inntrykk av å avsløre den.
I et slikt format oppstår en uheldig dynamikk. Den som forteller, får en plattform som bekrefter vrangforestillingene. Publikum får en emosjonell fortelling uten kritisk motstemme. Og sammen bygger de et ekkokammer der sykdomssymptomer blir tolket som samfunnskritikk, og alvorlige medisinske tilstander blir omtalt som maktmisbruk.
Alt dette gjør at videoer som disse kan virke troverdige for dem som ikke kjenner til sykdomsbildet. De illustrerer også hvorfor ikke iNyheter ukritisk omtaler disse sakene. Vi ønsker heller ikke å identifisere på hvilke intervjuer vi sikter til da det er en alvorlig diagnose vi peker mot.
Men det som rammer alle intervjuene på kanalen så langt, er en fullstendig mangel på kritisk spørsmålsstilling fra intervjueren.
Men det er samtidig viktig å ikke bare slå seg til ro med at alt er oppspinn fordi noen har fått en slik diagnose eller fordi intervjueren er «inkompetent i rollen». Selvfølgelig kan personer med psykiske lidelser utsettes for urett, og det betyr ikke at alle bekymringer er grunnløse. Men når påstander om forfølgelse, skjulte grupper eller kompliserte sammensvergelser legges frem helt uten kritiske spørsmål, blir publikum stående uten verktøy til å vurdere hva som faktisk er virkelighet og hva som er sykdom. Og det er litt påfallende at «losjer» stadig går igjen.
Men det er dessverre slik at slik videoer med masse oppmerksomhet, kan forsterke problemet. Plutselig får en person med vrangforestillinger støtte fra andre som ser det samme som en selv: De kan bli enda mer overbevisst om at vrangforestillingene er sannhet og at de faktisk er utsatt for et eller flere konspirasjoner.
For å forstå slike fortellinger må man vite at mennesker med schizofreni kan være velformulerte, intelligente, modige og samtidig dypt overbevist om en virkelighet som ingen andre deler. Og for å møte dem med verdighet må man ikke bare lytte – men også forstå hva som ligger bak deres ord.
Det er nettopp den forståelsen kanalen «Rettssikkerhet for alle» ikke formidler på en robust måter. Og det er derfor publikum bør være varsomme når de hører historier som virker overbevisende, men som mangler den kritiske konteksten som gjør faktisk innsikt mulig.
Men når det er sagt, selvfølgelig finnes det maktovergrep i Norge, inkludert i rettssystemet. Men de virkelig overgrepenes sak tjenes ikke med å blandes i hop med saker der det mest sannsynlig er en alvorlig psykisk lidelse som er hovegrunn til fortellingene som kommer frem.
Note: Folkene bak den omtalte YouTube-kanalen «Rettssikkerhet for alle» er velkommen til å komme med tilsvar i iNyheter.