Mange mennesker opplever å havne i de samme type forholdene igjen og igjen. Nye partnere, men gamle konflikter. Ifølge samlivsterapeut Marisol Acosta er dette sjelden tilfeldig.
– Hvis du ikke jobber med mønstrene dine, vil du møte samme person igjen. Bare i ny forkledning.
I en podkastsamtale med Shurika Hansen forklarer hun hvorfor kjærlighetslivet ofte følger forutsigbare spor, selv når man lover seg selv at denne gangen skal det bli annerledes.
– Vi trekkes mot det som er kjent
Acosta mener forklaringen ligger dypt forankret i barndommen.
– Vi trekkes mot det som er kjent for oss. Selv når det ikke er bra for oss.
Det handler ikke bare om det som har skjedd, men også om det som aldri skjedde.
– Det kan være foreldre som ikke var tilgjengelige. Mangel på trygghet. Mangel på følelsesmessig kontakt. Det blir normaltilstanden din.
Hansen peker på at mange likevel forstår at forholdene de går inn i ikke er gode.
– Vi skjønner det jo i hodet, men så går vi inn i det likevel.
– Ja, fordi nervesystemet vårt kjenner det igjen, svarer Acosta.
– Relasjonelle traumer bygges over tid
I parforhold oppstår det ifølge Acosta også egne traumer.
– Gjennom en parrelasjon danner man seg relasjonelle traumer. Små og store hendelser som ikke blir tatt tak i.
Når disse ikke bearbeides, setter de seg som bitterhet.
– Da drar man dem frem i hver eneste krangel. Man kriger fra hver sin side og sårer hverandre igjen og igjen.
Hansen spør om dette er par som i det hele tatt burde vært sammen.
– Jeg har tenkt at noen par ikke burde være sammen. Ja, det har jeg, sier Acosta.
– Noen ganger handler terapi om å gå fra hverandre
Acosta er tydelig på at terapi ikke alltid handler om å redde forhold.
– Jeg har hatt flere par som har fått hjelp til å gå fra hverandre på en god måte.
For henne handler det om ansvar, ikke om å holde liv i noe for enhver pris.
– Hvis man står fast i krig, bitterhet og gjensidig såring, så er det ikke utvikling. Da er det bare destruksjon.
– Den du lever med, trigger deg mest
Ifølge Acosta finnes det knapt noe mer utløsende enn nære relasjoner.
– Det er nesten ingen som trigger deg mer enn den du lever med.
Hun mener konflikter enten kan bli krig eller innsikt.
– Enten gir man tilbake med samme mynt, eller så stopper man opp og spør: hva skjer i meg nå?
– Når kritikk føles som avvisning
Acosta beskriver hvordan hverdagslige situasjoner kan aktivere gamle sår.
– Når kona kritiserer mannen, kan det trigge en grunnfølelse av ikke å være god nok. Men det handler ikke nødvendigvis om henne. Det handler om noe i ham.
Hansen peker på at denne innsikten er sjelden.
– Jeg kjenner nesten ingen par som snakker sånn om egne følelser.
– Det er emosjonell intelligens, sier Acosta. – Og det er noe vi ikke har lært.
– Resignasjon er farligere enn krangel
Ifølge Acosta er resignasjon et tydelig tegn på at et forhold er i ferd med å dø.
– Når man slutter å bry seg. Når man bare blir. For økonomiens skyld. For barnas skyld.
Hun beskriver et punkt der forsøkene har blitt gjort, men uten endring.
– Da kommer apatien. Og da er man allerede langt unna hverandre.
– Du tar mønstrene med deg videre
Hansen spør hva som skjer når slike forhold tar slutt.
– Hvis du ikke jobber med deg selv, tar du mønstrene med deg videre. Du vil møte akkurat samme type partner neste gang.
Acosta er tydelig på dette punktet.
– Det er derfor jeg sier det rett ut i terapi. Hvis du ikke endrer dette, så vil historien gjenta seg.