President Trump har signert en ny presidentordre som varsler en markant opptrapping av USAs ambisjoner i verdensrommet. Ordren slår fast at amerikansk dominans i rommet er avgjørende for nasjonal sikkerhet, økonomiske interesser og geopolitisk innflytelse.

Presidentordren legger føringer for en bred satsing som kombinerer romforskning, militær beredskap, kommersiell utvikling og ny infrastruktur – inkludert kjernekraft i rommet, missile defense-teknologi og en permanent amerikansk tilstedeværelse på Månen, ifølge Det hvite hus.

Tilbake til Månen – og videre

Kjernen i presidentordren, publisert av Det hvite hus 18. desember, er en forpliktelse til å returnere amerikanske astronauter til Månen innen 2028 gjennom Artemis-programmet, etterfulgt av etableringen av et permanent måneutpost innen 2030. Denne infrastrukturen skal fungere både som springbrett for videre Mars-ferder og som grunnlag for økonomisk aktivitet og strategisk tilstedeværelse.

Samtidig åpner ordren for utplassering av kjernekraftreaktorer på måneoverflaten og i bane rundt Jorden, for å sikre stabil energiforsyning til fremtidige operasjoner. En slik satsing markerer et tydelig skifte mot langsiktig og industrialisert romaktivitet, snarere enn rene forskningsoppdrag.

Presidentordren knytter rompolitikken tett til nasjonal sikkerhet. Trump-administrasjonen ber om utvikling av neste generasjons missile defense-teknologi innen 2028, samt evne til å oppdage og motvirke trusler i rommet – inkludert mulig utplassering av atomvåpen i bane.

Kommersialisering og ny romøkonomi

Ordren varsler også raskere anskaffelsesprosesser, tettere samarbeid med kommersielle aktører og økt involvering av allierte, både gjennom baser, investeringer og felles operasjoner. Målet er å bygge en fleksibel og responsiv romarkitektur som kan møte både sivile og militære behov.

Et sentralt poeng i ordren er å styrke den kommersielle romsektoren. Administrasjonen setter som mål å tiltrekke minst 50 milliarder dollar i ny privat kapital innen 2028, øke oppskytningskapasiteten og legge til rette for at private aktører kan erstatte Den internasjonale romstasjonen (ISS) når den fases ut rundt 2030.

Dette innebærer en tydelig dreining mot faste prisavtaler, kommersielle standarder og «space-as-a-service»-modeller, der staten i større grad fungerer som kunde enn som operatør.

Les også: Nytt lovverk og nye mål: Norge trapper opp romsatsingen

USA og Kina på kollisjonskurs i rommet

Den amerikanske opprustningen skjer i en tid der Kina nærmer seg sin egen milepæl. Ifølge en gjennomgang publisert av The Conversation er Kina på vei mot en bemannet månelanding innen 2030 – med realistiske tidsplaner, egne raketter, romstasjon og et nytt månefartøy under testing.

Når ISS tas ut av drift rundt 2030, vil Kina stå igjen som den eneste nasjonen med en permanent romstasjon i lav jordbane. Samtidig har landet allerede levert prøver fra månens bakside og bygget opp et modent og stabilt oppskytningsprogram.

Amerikanske beslutningstakere har uttrykt bekymring for at Kina kan komme først til å etablere varig tilstedeværelse på Månen – noe som kan få konsekvenser langt utover symbolikk.

Tidligere NASA-topp Mike Gold har pekt på at landene som etablerer seg først, også vil kunne sette premissene for regelverk, ressursbruk og internasjonale normer.

Les også: Næringsministeren i Brussel: – Europa trenger norsk romvirksomhet

Et nytt romkappløp tar form

President Trumps nye romordre kan dermed leses som et forsøk på å forhindre et geopolitisk maktskifte i rommet.

Ved å kombinere statlig styring, militær beredskap og kommersiell kapital, søker USA å sikre at det fortsatt er amerikanske interesser som dominerer neste fase av romalderen.

Med Kina tett på og stadig flere strategiske interesser i spill, fremstår verdensrommet igjen som en arena for stormaktsrivalisering – denne gangen ikke bare om prestisje, men om kontroll, regler og varig tilstedeværelse.