Jeffrey Epstein-saken fortsetter å dukke opp i offentligheten med nye dokumenter, bilder og navn.
Spørsmålet er ikke bare hva Epstein gjorde, men hvilken rolle nettverket rundt ham faktisk spilte – og hvorfor så mange fortsatt velger taushet.
Forventningen om den store avsløringen
Ole Asbjørn Ness uttrykker i en samtale med Helge Lurås skepsis til forestillingen om at nye lekkasjer nødvendigvis vil gi et endelig svar.
– Det virker som alle leter etter den ene store avsløringen som skal forklare alt.
Lurås deler vurderingen.
– Det kommer mer detaljer, men det betyr ikke at vi kommer nærmere «sannheten».
Les også: Clinton i ny runde med Epstein-bilder: – Kun ofre og mindreårige sladdet
Myten om finansgeniet
Epstein ble lenge omtalt som en nærmest legendarisk kapitalforvalter. Ness beskriver hvordan han bygget opp et rykte basert på ekstrem eksklusivitet.
– Det sies at det han krevde var én milliard dollar i innskudd fra klientene. Dette er 80-tallspenger, så det var jo et helt sinnssykt beløp.
I tillegg fikk Epstein full råderett over midlene.
– Han ga ham en signatur på at han bare kunne gjøre og skape som han ville med hele formuen.
Dette bidro til mystikken rundt Epstein før de første straffesakene ble kjent.
Et langt mindre flatterende bilde
Helge Lurås viser til en artikkel i New York Times som tegner et helt annet bilde av Epsteins virksomhet.
– Det som nå kommer frem, er at han i realiteten lurte nesten alle som plasserte penger hos ham.
Ifølge Lurås handlet det ikke bare om dårlig forvaltning.
– Han dro veldig mye over på seg selv. Det var rett og slett svindel.
Nettverket som den egentlige kapitalen
Både Ness og Lurås peker på at Epsteins viktigste ressurs ikke var penger, men mennesker.
– Det nettverket vi snakker om her, er et nettverk med ekstremt mye verdifull informasjon, sier Ness.
Kontaktene i seg selv ga makt, uavhengig av om informasjonen faktisk ble brukt til noe konkret.
Noe som lignet bordellvirksomhet
Et sentralt poeng i samtalen er hvordan Epstein ifølge Lurås organiserte tilgangen på kvinner.
– Når vi ser noen av disse bildene, så er det jo at han nærmest har operert nesten et form for bordell.
Lurås beskriver hvordan Epstein sørget for at unge kvinner alltid var tilgjengelige, både i leilighetene sine og på øya.
– Han har sørget for at det alltid har vært tilgjengelig unge vakre kvinner som svinset rundt, og så kommer alle disse gutta.
Dette skjedde ifølge Lurås i skjermede omgivelser.
– I beskyttede omgivelser kan de ta for seg av dette, uten at det er åpenlys prostitusjon, for de betaler jo ikke noe selv. De bare er der.
Ikke nødvendigvis direkte utpressing
Til tross for likheten med klassisk honningfellevirksomhet, er Lurås forsiktig med å trekke konklusjoner om utpressing.
– Jeg kan ikke se at det har kommet frem noe som indikerer at han direkte har presset folk.
I stedet beskriver han en mer indirekte mekanisme.
– Da har de lyst til å komme tilbake til Epstein. Da har de lyst til å ha kontakt med ham.
Hvorfor var dette attraktivt?
Ness stiller spørsmålet om hvorfor dette miljøet var så tiltrekkende for menn som i praksis kunne kjøpe hva de ville.
– Hvis du er milliardær med privatfly, så kan du alltid kjøpe prostituerte.
Derfor mener han at sex i seg selv ikke er forklaringen.
– Jeg tror dette mer har vært en slags venneklubb.
Han peker også på tryggheten som en viktig faktor.
– Dette føles veldig trygt. Det føles ikke som et bordell kontrollert av en mafia.
Ghislaine Maxwell og veien inn i eliten
Ghislaine Maxwell trekkes frem som en sentral organisator.
– Hun kjente den absolutte britiske overklassen gjennom sin far, Robert Maxwell, sier Ness.
Dette bidro til å gi Epstein tilgang til miljøer han ellers ikke ville hatt inngang til.
Taushet som rasjonell strategi
Avslutningsvis diskuterer Ness hvorfor mange av de involverte velger stillhet.
– Jeg vet hva jeg ville gjort hvis jeg hadde vært på Lolita Island. Jeg hadde holdt kjeft.
Ifølge Ness er dette rasjonelt, uavhengig av skyld.
– De kommer til å si absolutt så lite som mulig.