En ny og tydelig utvikling er i ferd med å ta form i Norge: Stadig flere unge mennesker søker seg til kristen tro. I Den katolske kirke merkes dette særlig godt – ikke som en massebevegelse, men som et markant og konsentrert skifte blant unge menn og kvinner som aktivt oppsøker troen.

Ifølge biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme har utviklingen blitt tydelig det siste året, kanskje de siste to årene. Da han selv tiltrådte som biskop for litt over ett år siden, var dette noe av det første han ble gjort oppmerksom på.

– Det var noe av det første jeg ble fortalt da jeg kom hjem for å bli biskop, at dette var merkbart.

Det sier biskop Hansen i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.

Den katolske kirke i Norge er relativt liten, og Hansen understreker at dette ikke dreier seg om hundretusener av nye kirkegjengere. Likevel er endringen tydelig nok til å bli lagt merke til i menighetenes daglige arbeid.

– Når vi ser på tallene vi har, ikke minst rundt våre informasjonskurs, så blir dette merkbart. Der man tidligere kanskje hadde fire, fem eller ti deltakere, har man nå ofte det dobbelte. Og det er mye unge mennesker.

En ny generasjon søkere

Det mest påfallende, ifølge biskopen, er ikke bare alderen på dem som søker seg til kirken, men bakgrunnen deres. Tidligere var det vanlig at mennesker som konverterte til katolisismen, hadde en bakgrunn fra Den norske kirke eller et annet kristent kirkesamfunn. Nå er bildet et annet.

– Nå kommer unge mennesker som ikke har fått noen kristen oppvekst, som ikke ble døpt.

Hansen beskriver dette som den første generasjonen som har vokst opp etter at Norge ble markant sekulært. En foreldregenerasjon valgte i stor grad å bryte med kristen praksis, og mange barn ble ikke døpt.

– Vi ser nå at deler av denne generasjonen kommer til oss. Men de søker også andre kirker og kirkesamfunn i Norge.

Det handler dermed ikke om en isolert katolsk trend, men om en bredere bevegelse der religion igjen blir relevant for unge nordmenn som har vokst opp uten den.

Søken etter fasthet og sannhet

Når Hansen møter disse unge menneskene i samtaler og kurs, hører han de samme forklaringene igjen og igjen. Det de søker, er ikke først og fremst tradisjon eller kultur, men noe mer grunnleggende.

– Det de fleste peker på ganske tidlig, er et ønske om tydelighet. En søken etter sannhet. Et ønske om å ha noe som står fast, noe man kan bygge på.

Han mener dette sier mye om tiden vi lever i. Et samfunn preget av raske endringer, flytende normer og vedvarende usikkerhet kan fremstå uoversiktlig, særlig for unge mennesker som skal forme sine liv.

– Veldig mye beveger seg hele tiden. Mye oppleves som uklart og usikkert og i stadig forandring. Da ser vi en reaksjon.

For noen blir kristen tro, og særlig katolsk kristendom med dens faste lære og lange kontinuitet, et svar på dette.

Bruddet med sekulariseringsfortellingen

Utviklingen bryter også med den dominerende fortellingen som preget Norge fra 1980- og 90-tallet og langt inn på 2000-tallet. Da var forventningen at religion gradvis skulle forsvinne fra det offentlige rom.

– Det var en temmelig utbredt forståelse av at samfunnet skulle bli mer og mer sekulært. Religion var noe som hørte fortiden til.

Hansen forteller at dette også preget hans egen utdanning og forventninger til prestetjenesten.

– Vi forventet oss et samfunn som ikke var interessert i religion. Ikke nødvendigvis fiendtlig, men likegyldig.

I stedet har utviklingen gått i en annen retning. Religion er igjen blitt et tema mange ønsker å forstå, og interessen har vokst jevnt, ifølge biskopen.

– Det er et behov for å forstå religion. Også en interesse for religion som sakte, men sikkert blir større.

Sekulære dogmer og religiøs lengsel

I samtalen trekkes også frem et poeng som mange unge angivelig gjenkjenner, nemlig at selv om samfunnet er sekulært, betyr det ikke nødvendigvis at det er verdinøytralt. Tvert imot kan nye ideologier anta et nærmest religiøst preg.

Flere opplever at politiske og kulturelle dogmer presenteres med samme absolutte krav som religiøse sannheter en gang gjorde. For noen vekker dette en lengsel etter et klarere skille mellom tro og politikk – og etter en tro som faktisk erkjenner seg selv som tro.

I møte med dette fremstår kristendommen ikke som et restfenomen, men som et alternativ til et samfunn der mange opplever at alt er til forhandling, samtidig som visse oppfatninger ikke kan utfordres, mener Hansen.

Første møte med troen

At mange av de unge søkerne er udøpte, gjør også møtet med kristendommen mer grunnleggende enn før. De har ikke nødvendigvis et forhold til kirkens ritualer eller språk, men møter troen som noe nytt.

For Den katolske kirke betyr dette at informasjonskursene ikke bare handler om kirkesamfunn, men om de mest grunnleggende spørsmålene: Hva er kristen tro? Hvem er Gud? Hva betyr sannhet, rett og galt, og menneskets verdighet?

Hansen understreker at kirken ikke romantiserer utviklingen eller overselger tallene, men han mener det er liten tvil om at noe er i bevegelse.

– Det er et eller annet som beveger seg.

En motreaksjon i emning

Selv om Norge fortsatt er blant verdens mest sekulariserte land, peker utviklingen i retning av en mulig motreaksjon – særlig blant unge som ikke har vokst opp med kirken som en selvfølge.

For noen blir kristendommen, og spesielt katolsk kristendom, ikke et uttrykk for nostalgi, men for alvor. En tro som stiller krav, men også tilbyr sammenheng, kontinuitet og mening.

– Dette er en søken etter noe som står fast, sier biskop Fredrik Hansen.

Og nettopp i et samfunn der svært lite oppleves som fast, kan det være forklaringen på hvorfor flere unge nordmenn nå banker på kirkedøren.