For mange fremstår religion i dag som noe mildt, inkluderende og ufarlig. Noe som først og fremst skal oppleves som hyggelig. Ifølge biskop Fredrik Hansen er dette en grunnleggende misforståelse av hva kristen tro – og særlig katolsk kristendom – faktisk er.
– Tro er ikke kos. Det er alvorlige greier, sier han i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.
Hansen mener kristen gudstjeneste ikke først og fremst handler om menneskets behov, men om menneskets forhold til Gud.
– Det vi gjør i kirken, handler ikke først og fremst om oss. Det handler om Gud.
Tilbedelse før trivsel
I Den katolske kirke står tilbedelsen sentralt. Det former både liturgien, kirkens rom og måten troen leves på.
– I møte med Gud kneler vi. Vi tilber.
Dette er ikke ment å være fremmedgjørende, men å uttrykke noe grunnleggende om menneskets plass i tilværelsen. Når mennesket bøyer kne, erkjenner det at det finnes noe større enn seg selv.
– Å delta i messen er å si: «Jeg tror». Det er et ja til hele troen.
Derfor er også nattverden mer enn et ritual. Før en katolikk mottar nattverden, svarer han eller hun «amen».
– Det betyr: Jeg er med. Jeg sier ja til dette.
Kravene som stilles
Hansen legger ikke skjul på at katolsk kristendom er krevende. Den stiller tydelige moralske krav til dem som ønsker å leve etter kirkens lære.
– Den katolske kirke har en morallære, og den er krevende.
Denne morallæren er ikke basert på biskopens personlige meninger, understreker han, men på kirkens forståelse av Jesu ord.
– Dette er ikke noe jeg har funnet på. Det er tuftet på kirkens tro og på Herren selv.
Han beskriver kirkens morallære som maksimalistisk. Budene tolkes vidt og dypt, ikke bare som ytre handlinger, men også som holdninger og intensjoner.
– «Du skal ikke drepe» handler også om sinne, aggresjon og vold mot andre.
Synd, skyld og forsoning
Mange som nærmer seg katolsk kristendom, bærer på en følelse av å ha feilet. Skilsmisse, abort, samboerskap og andre valg i livet kan oppleves som uforenlige med kirkens lære.
– Vi er alle syndige. Alle har bruk for tilgivelse.
Ifølge Hansen er dette ikke et hinder for troen, men et utgangspunkt. Den katolske kirke lærer at det alltid finnes rom for tilgivelse og en ny begynnelse.
– Det er rom for å begynne på nytt.
Men denne tilgivelsen er ikke billig, understreker han. Den forutsetter et ønske om forandring.
– Jesus sier: «Dine synder er deg tilgitt. Gå bort og synd ikke mer.»
Hansen advarer mot å fremstille Jesus som en ufarlig figur preget av ren snillisme.
– Det blir for enkelt.
Skriftestolen og nåden
Et sentralt uttrykk for denne balansen mellom krav og barmhjertighet er skriftestolen. Der kan mennesker legge frem det som tynger samvittigheten, og motta Guds tilgivelse.
– Skriftestolen er der for å brukes.
Hansen forteller at han selv har gitt absolusjon til mennesker som har begått det kirken omtaler som alvorlige synder.
– Det skjer. Og det gis tilgivelse.
Tilgivelsen er ikke en benektelse av alvor, men et uttrykk for Guds nåde.
– Vi har alle bruk for den.
Troen angår hele mennesket
For mange tiltrekkes ved katolsk kristendom nettopp det som ikke lar seg redusere til ord og læresetninger. Hansen peker på kirkens sanselige og helhetlige uttrykk.
– Mennesket er mer enn bare hodet.
I messen tas hele mennesket i bruk: syn, hørsel, lukt og kropp.
– Vi tenner lys. Det ringer i bjeller. Det lukter røkelse. Det er musikk. Det er skjønnhet.
Katedralene og kirkekunsten er ikke pynt, men teologi i form.
– Det løfter mennesket høyt over det rent menneskelige.
Et mysterium som ikke forklares bort
Hansen mener noe av det viktigste ved kristendommen er nettopp det som ikke kan forklares fullt ut.
– Det er et mysterium.
Kristen tro handler om at Gud blir menneske, om frelse, tilgivelse og nåde – sannheter som ikke kan reduseres til rasjonelle argumenter alene.
– Gud er ikke fjern. Gud er nær.
Ifølge biskopen virker Gud i verden også i dag, gjennom mennesker som handler godt, og gjennom Den hellige ånd som er til stede i menneskers liv.
– Når mennesker gjør det gode, peker det tilbake til Gud.
Alvor og håp
For biskop Fredrik Hansen er det nettopp kombinasjonen av alvor og håp som gjør katolsk kristendom relevant for moderne mennesker.
– Det stilles krav. Men det gis også nåde.
Troen er ikke en trøstende overbygning på et liv som ellers går som før, men en vei som innebærer både omvendelse og fornyelse.
– Det er rom for å begynne på nytt.
Og kanskje er det nettopp denne kombinasjonen – av tydelighet, alvor og barmhjertighet – som gjør at stadig flere nå vender blikket mot katolsk kristendom i en tid der lite annet oppleves som fast.