Andelen studenter som rapporterer en funksjonsnedsettelse har økt kraftig i en rekke land. I Storbritannia har andelen ved universiteter doblet seg siden 2008, mens eliteuniversitetene Oxford og Cambridge har sett en firedobling.

Tilsvarende vekst er dokumentert i USA og i store deler av Europa.
– Definisjoner som gjør at så mange som 40 prosent får ekstra hjelp, viser seg å være utilfredsstillende og kostbare for nesten alle, heter det i en analyse i Financial Times om utviklingen i spesialundervisning og tilrettelegging i utdanningssystemene.

Diagnoser med vide kriterier

Utviklingen gjelder ikke bare høyere utdanning. Også i grunnskole og videregående får stadig flere elever spesialtilpasset undervisning. Selv om noe av økningen kan forklares med bedre identifisering og mindre stigma, viser gjennomgang av data at det særlig er milde, ikke alvorlige, tilfeller som driver veksten.

Økningen er nært knyttet til diagnoser med vide og fleksible kriterier, som ADHD, autismespekterforstyrrelser uten store funksjonsnedsettelser, angst og psykiske plager. Tiltak som ekstra tid på eksamen og økt støtte gir ofte bedre resultater for disse elevene, men legger samtidig press på begrensede ressurser.

Mangel på ressurser

I Storbritannia har den økende mengden saker innen spesialundervisning bidratt til en alvorlig finanskrise i lokale myndigheter. Når flere får støtte, har gjennomsnittlig finansiering per barn falt kraftig i realverdi, også for dem med størst behov, og resultatene forverres.

– Ved å definere behov stadig løsere skapes rom for utnyttelse, og foreldres ressurser får for stor betydning for hvem som får hjelp, skriver Financial Times, og peker på at de mest ressurssterke familiene i økende grad drar størst nytte av ordningene.