Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttrykker bekymring for at konspirasjonsteorier i økende grad fører til radikalisering i Norge, og peker på en tragisk hendelse som et eksempel. Den dramatiske skotvekslingen i Klepp i desember 2024, der både en politimann og gjerningspersonen mistet livet, blir nå knyttet til «antistatlig ekstremisme».
– Vi mener han var i en radikaliseringsprosess til antistatlig ekstremisme, sier Caroline Iwarsson, seniorrådgiver i PST, til NRK, og peker på at gjerningspersonen hadde konsumert omfattende konspirasjonsteorier før hendelsen. Hun fremhever at slike teorier kan føre til en økt oppfatning av at myndigheter og statlige institusjoner er fiender som rettferdiggjør vold.
Iwarsson understreker at antistatlig ekstremisme ikke nødvendigvis handler om psykisk sykdom alene, men at begge faktorene kan sameksistere. – Psykiske problemer kan ikke utelukke radikalisering, og ekstremistisk tankegang kan forsterke handlingene, sier hun.
PST har fulgt utviklingen av antistatlig ekstremisme siden 2017, og i 2022 ble dette fenomenet klassifisert som en egen trussel i den nasjonale vurderingen. Under pandemien, da konspirasjonsteorier fikk økt fotfeste, ble PST bekymret for hvordan slike ideer kan føre til farlig radikalisering i Norge.
– Det er viktig at folk er oppmerksomme på slike tegn og varsler oss om personer som er dypt inne i konspirasjonsteorier. Vi oppfordrer til å kontakte PST hvis noen kjenner personer som uttrykker farlige eller radikaliserte ideer, avslutter Iwarsson.