Stian Rustad, som nylig var på podkast med iNyheters Ole Asbjørn Ness, gir bort sin eierandel i Oyatel til worldfreedomfund.org – i protest mot det han omtaler som Telenor Myanmar-skandalen.
– Dette handler om ansvar. Om mennesker som har betalt en ekstrem pris mens selskaper og myndigheter har sett en annen vei, sier Rustadi en pressemelding.
Ifølge Rustad er det et akutt behov for finansiering av rettslig arbeid, vitnebeskyttelse og støtte til familier som er rammet etter militærkuppet i Myanmar. Han viser til at tusenvis av demokratiforkjempere etter det han er kjent med er blitt fengslet under brutale forhold, torturert eller henrettet.
– Vitnene i denne saken tar en enorm personlig risiko. Mange har familie igjen i Myanmar som risikerer arrestasjon, tortur og henrettelse, sier han.
Myanmar-saken er omtalt i flere artikler og podkaster på iNyheter.
Gir bort aksjene – og lanserer «Tele No More»
Ved å overføre sin eierandel i Oyatel til worldfreedomfund.org, ønsker Rustad ifølge pressemeldingen «å sikre langsiktig økonomisk støtte til ofrene og arbeidet knyttet til saken.»
På spørsmål fra iNyheter om verdien av Rustads eierandel som nå overføres., svarer Kristian Aartun på vegne av Rustad at verdien per nå ligger på rundt 5 millioner norske kroner. Men han oppgir videre at ambisjonen er at hele selskapet skal få en verdi på 500 mill NOK i løpet 3 til 5 år.
Samtidig lanserer Oyatel et nytt bedriftsabonnement med navnet:
«TELE NO MORE»
Her skal 100 prosent av dekningsbidraget gå til støtte for formålet, frem til Telenor eventuelt betaler erstatning.
Abonnementet skal ha samme eller lavere pris og dekning enn Telenor, slik at bedrifter kan bidra uten ekstra kostnad.
– Hvis ikke Telenor og myndighetene tar ansvar, må vi legge press der vi kan. Dette er en konkret måte å gjøre det på – samtidig som ofrene får løpende økonomisk støtte, sier Rustad.
– Et moralsk valg
Rustad understreker at beslutningen er personlig og prinsipielt begrunnet.
– Jeg kan ikke sitte å se på denne uretten og ikke engasjere meg med mine ressurser. Dette er sannsynligvis Norgeshistoriens største næringspolitiske skandale og den fortjener all oppmerksomhet den kan få, nettopp for å hindre at slikt kan skje igjen i våre statskontrollerte selskaper.