Venstres Abid Raja retter kraftig kritikk mot regjeringen etter at loven om folkefinansiering først nå legges frem for Stortinget – flere år etter at EU-regelverket ble vedtatt.
– Ap-regjeringen har brukt over 1.000 arbeidsdager på ingenting. Å lage en slik lovproposisjon tar i beste fall 14 dager, sier Raja til E24.
Loven skal innlemme en EU-forordning fra 2020 i norsk rett. Allerede i mars 2023 skrev E24 at forslaget hadde ligget på finansministerens bord i et år. Raja mener den lange ventetiden er uforståelig, særlig fordi det ifølge ham ikke er gjort reelle endringer i lovteksten.
– Regelverket burde vært på plass for minst to år siden. Uten Venstres gjentatte purringer er jeg usikker på om dette hadde blitt ferdigstilt, sier han.
Raja peker på konkrete konsekvenser av forsinkelsen: Bedrifter – særlig oppstartselskaper – har manglet alternative finansieringskilder, og flere folkefinansieringsselskaper har flyttet virksomhet ut av Norge.
– Dette er helt unødvendig, og ansvaret ligger hos Arbeiderpartiet, sier Raja til E24.
Statssekretær Torgeir Michaelsen (Ap) avviser kritikken og skriver i en e-post til E24 at regjeringen prioriterer EØS-arbeid høyt. Han viser til at 107 rettsakter på finansmarkedsområdet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2024, og at prosessen også avhenger av andre EØS-land.
Den nye loven innebærer blant annet konsesjonsplikt for folkefinansieringsselskaper og strengere krav til investorbeskyttelse.
Fakta om folkefinansieringsloven
- Hva det er: En ny norsk lov som skal regulere folkefinansiering (crowdfunding) av næringsvirksomhet gjennom konsesjon og klare krav til investorbeskyttelse.
- Formål: Lovforslaget gjennomfører EU‑forordning (EU) 2020/1503 i norsk rett for å skape harmonisert regulering i EØS og bedre beskyttelse for investorer og prosjekter.
- EU‑forordningen: Forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester for næringsvirksomhet ble vedtatt i EU i 2020 og innlemmet i EØS‑avtalen i 2024.
- Omfang: Regelverket gjelder både egenkapital‑ og lånebasert folkefinansiering for næringsprosjekter inntil 5 millioner euro.
- Dagens situasjon: Ulike norske lover har tidligere regulert aspekter av folkefinansiering, men det har manglet et helhetlig og spesifikt rammeverk.
- Konsesjonskrav: Etter den nye loven må tilbydere ha konsesjon og følge krav til risikoinformasjon, vurdering av investorers kunnskap og uavhengig klageorgan.
- Status: Lovforslaget (Prop. 167 LS) ble fremmet for Stortinget høsten 2025 etter flere års arbeid.
Kilder:
- EU‑forordning (EU) 2020/1503 om folkefinansiering – rettsaktsinfo og EØS‑progresjon. (europalov.no)
- Norges Bank og DNFS: Regulering og statistikk om folkefinansiering i Norge og EØS‑innlemmelse. (norges-bank.no)
- Finansregulatorisk oversikt: Ny folkefinansieringslov (Prop. 167 LS) og formål. (bahr.no)