Asle Toje svarer på sterk og sprikende kritikk etter sin kronikk om norskhet og fellesskap. Han avviser at han har hevdet at Norge står foran et sammenbrudd, men mener debatten har kjørt seg fast i misforståelser om hva som holder et samfunn sammen.

Toje understreker at hans anliggende ikke er å trekke grenser for hvem som er «egentlig» norsk, men å peke på at nasjonale fellesskap ikke vedlikeholder seg selv.
– Nasjonale fellesskap er historiske og sosiale konstruksjoner som bæres av språk, institusjoner, normer og felles referanser, og de vedlikeholdes ikke automatisk, skriver han.

Svarer Rossavik

I kronikken svarer han blant annet Aftenpostens Frank Rossavik, som advarer mot indre forvitring, og rådgiver Sylo Taraku, som avviser en slik diagnose. Toje mener begge bidrar med viktige perspektiver, men advarer mot skjebnetenkning og mot å ta høy tillit og sterke institusjoner som bevis på at fellesskapet ikke trenger fornyelse.

Den mest alvorlige kritikken, ifølge Toje, kommer fra stemmer som beskriver en opplevelse av betinget tilhørighet, der norskhet kan trekkes tilbake. Han understreker at dette ikke har vært hans intensjon, og at krav om kjennskap til språk og institusjoner ikke er ment som sosial sortering.

Beskytter konservativt fellesskapssyn

Toje slår fast at fellesskapet gjelder alle norske borgere, ikke bare minoriteter, og at statsborgerskap alene ikke kan bære et samfunn.
– Fellesskap fungerer nettopp fordi de også er normative: De rommer forventninger, ikke bare rettigheter, skriver han.

Avslutningsvis argumenterer Toje for et konservativt fellesskapssyn der ansvar og videreføring står sentralt. Han mener det avgjørende skillet i debatten ikke går mellom bevaring og inkludering, men mellom dem som ser fellesskap som et ansvar – og dem som tror mangfold kan erstatte det.