Lederen av den amerikanske ytringsfrihetsorganisasjonen FIRE (Foundation for Individual Rights and Expression), Greg Lukianoff, advarer sterkt mot å innføre en lov mot hatefulle ytringer i USA som ligner på lovene i Storbritannia og EU-land.
Lover mot ytringsfrihet i EU-land og Storbritannia (UK) er både latterlige og skremmende og har skapt tilstander som er verre enn dem man finner på amerikanske universiteter, påpeker Lukianoff i en kronikk i Washington Post nylig.
Ytringsforholdene ved amerikanske universiteter har i flere år vært preget av meningskontroll og meningstvang som har vært regissert av den politiske venstresiden, noe som har ført til avskjedigelser av professorer og stans av meninger i et omfang som man ikke skulle tro var mulig i et demokrati.
Men nå er Donald Trump-regjeringen i ferd med å ta igjen og skape en form for ytringsrekyl på de amerikanske universitetene, men med motsatt politisk fortegn av venstresidens woke-regime. Mens de meningsundertrykkende regimene i USA begrenser seg til universitetene, står staten, med sitt voldsmonopol, bak den meningsundertrykkelsen som eksisterer i EU og UK, skriver Lukianoff i det som kan ses på som en nyttårshilsen til politikerne i USA.
Ytringsfriheten står sterkt i USA. Den er banket fast i det første grunnlovstillegget og gir en langt videre meningskorridor enn det lovene i EU og UK legger opp til. Europeiske ytringslover, som forbyr såkalt hat-tale, vil ikke skape et snillere samfunn, men gi resultater som er så ekstreme at amerikanere flest kunne tro at det er snakk om grove overdrivelser, mener Lukianoff.
STORBRITANNIA I TETEN
Han tar først for seg tilstandene i Storbritannia. I 2023 arresterte britisk politi, med hjemmel i to såkalte communication acts, mer enn 12.000 personer for brudd på ytringsloven. De mange arrestasjonene fikk medlem av overhuset i det britiske parlamentet, Lord Lebedev, til holde et innlegg i Parlamentet sist sommer der han påpekte at politiet etter 2014 og fram til 2024 har reagert på brudd med det de mener er de britiske ytringsbestemmelsene i 133.000 tilfelle, noe som tilsvarer 13.000 reaksjoner i året.
Det store antallet har ikke bare med de to kommunikasjonslovene fra 1988 og 2003 å gjøre, men med at regjeringen i 2014 introduserte ikke-kriminelle hatytringer som politiet likevel kan reagere på og konfrontere folk med. Noen av disse tilfellene gjelder barn under den kriminelle lavalderen, men loven kan likevel bli brukt mot dem når de har passert denne aldergrensen, sa Lord Lebedev i sitt innlegg.
Etterforskningen av de 133.000 tilfellene har kostet politiet 666.000 arbeidstimer. Med tanke på at 90 prosent av lovbruddene i 2023 forble uløste og at 89 prosent av tilfellene med seksuell vold i 2024 forble oppklart, er det vanskelig å forestille seg en mer bortkastet arbeidstid enn det politiet bruker på å reagere mot folk på grunn av meningene deres, framholdt Lebedev i innlegget sitt i Overhuset.
FENGSLET FOR Å HA SITERT BIBELEN
Og det er i UK at Lukianoff først går til når han skal hente fram de mest groteske resultatene av europeisk ytringslovgiving. Firebarnsmoren Elisabeth Kenney ble arrestert og dømt til samfunnstjeneste og 500 pund i bot for å ha kalt en mann, som overfalt henne, for en homofobisk møkkaflekk (homofobic slur). Hun sa det ikke direkte til overfalls- mannen, men på en epost til en venn etter overfallet. ”Vennen” sendte eposten til politiet som så arresterte Kinney, mens overfallsmannen ikke ble straffet.
Ei tysk kvinne ble tiltalt for æreskrenkelse og fornærmelse av en ungdom som hadde vært med på en gjengvoldtekt av ei 15 år gammel jente i en park i Hamburg. I en WhatsApp-melding hadde kvinna kalt en av voldtektsmennene for et skammelig voldtektssvin. Hun ble arrestert og måtte tilbringe ei helg i fengsel, mens voldtektsmannen, på grunn av lav alder, ikke fikk noen straff.
Medlem av den finske folkeforsamlingen, Päivi Räsänen, har vært nødt til å møte i finsk rett tre ganger etter å ha blitt tiltalt og frifunnet for å ha kritisert den finske kirkes støtte til homo-parader og for å lagt ut et stykke tekst fra Romerbrevet i Bibelen på nettet som blir oppfattet som at homoseksualitet i Bibelen oppfattes som synd. Hun er frikjent to ganger, men påtalemyndigheten har i sin iherdige kamp mot hat-tale anket frikjennelsene for å få henne dømt, slik at saken endte i høyesterett. Det er ikke falt dom i saken.
I desember i året som gikk, påbegynte sveitseren Emanuel Brünisholz en 10 dagers fengselsstraff for å ha nektet å betale en bot han fikk i 2022 for i en epost å ha sagt at menneskelige skjelletter enten er av ho- eller hankjønn og dessuten at de som hevder å være transkjønnet, har en mentalt lidelse.
REDD FOR ”EU-SMITTE”
Alle disse dommene og politireaksjonene er ikke mulig i USA fordi First Amendment hindrer strafferettslige reaksjoner på slike utsagn. Likevel mener Lukianoff at det er fare for at USA kan forkaste sine liberale ytringsbestemmelser og innsnevre meningsrommet, og han frykter at ytringsbestemmelsene i EU skal smitte over på USA.
I innlegget sitt i Washington Post viser Lukianoff til at EU kan kreve at deres normer for språklig atferd skal gjelde utenfor EU. Ved å legge sine egne lover til grunn, kan EU regulere websider og apper som brukes globalt. EU’s Digital Service Act (DSA) fra 2022, som regulerer ytringsfriheten på nettet, kan derfor komme til å legge begrensninger på ytringsfriheten i USA, mener Lukianoff.
Som svar på DSA blokkerte Donald Trump-regjeringen nylig innreisen til fem personer fra EU på grunn av det Trump & co kaller meningssensur i EU. Men også Trump-regeringen har vist interesse for å sensurere hat-prat. Etter drapet på Charlie Kirk fikk riksadvokat Pam Bondi sterk kritikk for å ha sagt det amerikanske justisdepartementet ville rettsforfølge folk som kommer med hat-tale, men hun trakk raskt uttalelsen tilbake. En meningsundersøkelse fra 2023 POLL: Is Censorship a Partisan Issue? | RealClearPolitics viser at to av tre demokrater og halvparten av de spurte republikanerne ønsker at myndighetene begrenser hatefulle meldinger på nettet.
Lukianoff mener at altfor mange amerikanere driver og flørter med europeiske ytringsbegrensninger og den freden og roen de mener vil følge med slike tiltak. Men europeiske bestemmelser er en ytringsfrihetskatastrofe, ifølge Lukianoff, og ikke noe USA bør etterligne. Den amerikanske kongressen bør heller vedta en lov som hindrer at europeiske straffetiltak mot hat-prat og språksensur kommer inn bakveien og legger begrensninger på dent amerikanske ytringsfriheten, mener han.
ØKNING I HATKRIM-ANMELDELSER I NORGE
Norge står utenfor EU, men har strafferettsregler i paragraf 185 i Straffeloven som er på linje med flere EU-land. Og man trenger ikke å gå utenlands for å finne eksempler på rettssaker og domfellelser som kan måle seg med de eksemplene som Lukianoff viser til i sitt innlegg i Washington Post. Like før jul ble det klart at dommen mot Trygve Barfot fra Stord havner i høyesterett. Barfot er dømt til 18 dagers betinget fengsel og et ubetinget forelegg på 25.000 kroner for på Facebook å ha kommentert et bilde av fire hijab-kledde damer. Det var et anonymt tips som fikk politiet til å reagere og tiltale Barfot for lovbrudd.
Politidirektoratet sier til iNyheter at de ikke har ferdig oversikten over hvor mange anmeldelser for hatefulle ytringer som ble levert til politiet i 2025, og direktoratet svarer ikke på spørsmål om tilsvarende tall fra foregående år. Riksadvokaten svarer heller ikke på spørsmål om hvor mange domfellelser det var i fjor for brudd på Straffelovens paragraf 185.
I en politirapport i 2024 om hatkriminalitet i Norge blir det opplyst at det i 2023 ble registrert 1090 anmeldelser, definert som hatkriminalitet. Dette er en økning på ca. 18 % fra året før. Utviklingen antas å ha sammenheng med økt bevissthet om hatkriminalitet i befolkningen, i tillegg til økt kompetanse hos politiet. Hovedtrekkene i rapporten viser at hatefulle ytringer, kroppskrenkelser og hensynsløs adferd, er lovbruddene som utmerker seg tallmessig. Både i 2023 og foregående år utgjør hatefulle ytringer den klart største andelen av alle anmeldte lovbrudd med hatmotiv. I 2023 ble det registrert 421 slike anmeldelser.
Ifølge Agderposten ble det i 2024 levert inn 1172 anmeldelser for hatkriminalitet, som altså omfatter mer enn hatefulle ytringer. Det er en økning på åtte prosent sammenlignet med året før. En av fem anmeldelser gjelder kroppskrenkelser og vold mens fire av ti hatkrim-saker handler om hatefulle ytringer.
«Det er positivt om økningen har sammenheng med en økt bevissthet i samfunnet. Vi håper at flere tør å anmelde hatkriminalitet og har tillit til at politiet tar dette på alvor,» sier politimester Ida Melbo Øystese i Oslo politidistrikt til Agderposten.
HAT-PRAT I HEIMEN FORBUDT I SKOTTLAND
Politiets oppfordring til økt bevissthet om hatkriminalitet ser ut til å ha fått større gjennomslag i Skottland enn i noe annet land. I 2024 trådte en ny lov om hatkriminalitet i kraft i Skottland. Den gjør at hatefulle ytringer også i heimen er forbudt i tillegg til ytringer på nettet og i offentligheten for øvrig.
Det som sies rundt kjøkkenbordet eller i stua til folk i Skottland, skal ifølge den nye loven, kunne anmeldes. Mannen som har vært lovens ”arkitekt”, tidligere justisminister i Skottland Humza Yousaf, ”ble lønnet for jobben” med å bli skotsk førsteminister. Han har også gitt uttrykk for at han ikke ønsker tories (konservative) i Skottland. Om det har skapt grunnlag for en anmeldelse av Yousaf for ”politisk rasisme”, er ikke kjent, men med den nye skotske loven ser det absolutt ut til å være mulig.
Selv om Norge neppe kan måle seg med Skottland på dette lovområdet, henger landet godt med i hatlov-karusellen. I mars i fjor kunne iNyheter melde om at Norge gjennom FN hadde gitt løfte til flere totalitære, deriblant flere islamske, at landet vil bekjempe «islamofobi», rasisme, hatefulle ytringer, xenofobi og diskriminering – men også løfter på mange andre områder. Så kom ikke å si at Norge ligger etter når det gjelder meningsbegrensninger og veien mot et angiversamfunn som man må til de tidligere kommunistregimene i Øst-Europa og lignende regimer for å finne.