Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i Oslo har økt kraftig det siste året. Over 21 900 personer lever nå på ytelsen – en vekst på mer enn 12 prosent.
Utviklingen, som er drevet av psykiske lidelser, muskelplager og stadig lengre varighet på ordningen, bidrar til økte velferdsutgifter og reiser spørsmål om bærekraften i arbeids- og trygdesystemet.
Psykiske lidelser og muskelplager driver veksten
Tallene fremgår av en fersk pressemelding fra Nav Oslo, som viser at hele 21 941 personer mottok AAP ved utgangen av fjerde kvartal 2025. Det er 2 392 flere enn på samme tidspunkt i 2024.
Ifølge Nav skyldes økningen særlig flere mottakere med psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Nesten halvparten av alle AAP-mottakere i Oslo har en psykisk diagnose, og denne gruppen har økt med nær 12 prosent på ett år.
Muskel- og skjelettlidelser utgjør den nest største diagnosegruppen, med 26 prosent av mottakerne – og er samtidig den raskest voksende.
Direktør i Nav Oslo, Maria Walberg, peker også på demografiske endringer og lengre varighet på ytelsen som sentrale forklaringer.
– Veksten i Oslo skyldes særlig flere med psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, en økning i de eldre aldersgrupper, og at flere får AAP lenger, sier direktør Maria Walberg i Nav Oslo i pressemeldingen.
Ved utgangen av fjerde kvartal 2025 mottok nær 12 500 kvinner og rundt 9 500 menn arbeidsavklaringspenger i Oslo. Det tilsvarer 4,9 prosent av kvinnene og 3,7 prosent av mennene i yrkesaktiv alder.
Les også: 9 år med ikke-vestlig innvandring: Tilsvarer 25 års forsvarsbudsjett
Flere eldre faller ut av arbeidslivet
Økningen er tydeligst blant personer over 50 år, og sterkest blant dem over 60. I denne aldersgruppen har antallet AAP-mottakere økt med nær 21 prosent på ett år.
Samtidig mottar over en fjerdedel av AAP-mottakerne ytelsen i mer enn tre år.
Utviklingen betyr at flere faller varig ut av arbeidslivet sent i yrkeskarrieren, med langvarige konsekvenser for både skatteinngang og offentlige utgifter.
Selv om Oslo fortsatt har en lavere andel AAP-mottakere enn landsgjennomsnittet, dekker snittet over store interne forskjeller. I bydeler som Stovner, Søndre Nordstrand, Alna og Grorud mottar mellom fem og sju prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder arbeidsavklaringspenger – ofte mer enn dobbelt så høyt som i bydeler som Ullern, Frogner og Nordre Aker.
Det vil si at mer innvandrertette bydeler er overrepresentert blant de som mottar ytelser. Pressemeldingen fra Nav Oslo gir imidlertid ingen oversikt over AAP-mottakere fordelt på innvandrerbakgrunn.
Med dagens offentlige datagrunnlag er det derfor ikke mulig å fastslå om – eller i hvilken grad – variasjonene henger sammen med innvandring.
Les også: NAV koster 80 millioner i timen – men ingen teller lenger
Flere på trygd – færre i arbeid
Tallene fra Nav Oslo peker i retning av et økende strukturelt problem: Stadig flere blir værende stadig lengre på helserelaterte stønader, samtidig som færre kommer raskt tilbake i arbeid for å finansiere skattegildet.
Selv om veksten i AAP nå er noe svakere enn året før, fortsetter den samlede mottakergruppen å vokse.
Det innebærer økende belastning på velferdsordningene – i en tid der offentlige utgifter allerede er under press, og der bærekraften i trygdesystemet er et stadig mer omdiskutert tema.
Utviklingen i Oslo viser at økte velferdsutgifter ikke lenger bare er et nasjonalt spørsmål, men også et storbyproblem – der flere står utenfor arbeidslivet, og regningen i økende grad sendes til skattebetaleren.