Kunstig intelligens preger debatten om fremtidens arbeidsliv, men det er ikke teknologien som skaper størst uro blant norske studenter. En ny jobbundersøkelse fra FINN viser at unge i langt større grad bekymrer seg for lønn, arbeidsbelastning og jobbmuligheter enn for at KI skal ta jobbene deres.

– Det er interessant å se hvor lite frykt det faktisk er for KI blant studenter. Det er ikke teknologien som skaper usikkerhet, men mer grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidslivet faktisk vil bli, sier jobbanalytiker i FINN, Christopher Ringvold.

Optimisme og usikkerhet

Undersøkelsen, gjennomført blant studenter i alderen 18–29 år, viser et sammensatt bilde av optimisme og usikkerhet. Nær fire av ti tror det blir lett å få jobb etter studiene, mens litt under tre av ti tror det blir vanskelig. Samtidig er en tredjedel usikre. Over halvparten er likevel optimistiske når de vurderer jobbmulighetene innen eget fagfelt.

Usikkerheten gjenspeiles også i vurderingen av utdanningsvalg. Litt over halvparten ville valgt samme utdanning igjen, mens nesten tre av ti er i tvil og to av ti ville valgt annerledes. Blant dem som vurderer et nytt valg, handler det særlig om lav lønn og et vanskelig jobbmarked.

 Loading ...

Store variasjoner mellom bransjene

FINNs egne stillingstall viser store forskjeller mellom bransjer. Samfunnskritiske yrker innen helse, omsorg og undervisning har fortsatt mange ledige stillinger, mens blant annet markedsføring, kommunikasjon og finans har vært preget av nedgang det siste året. Manglende lønnsinnsikt bidrar samtidig til usikkerhet blant unge med lite arbeidserfaring.

– KI oppfattes i større grad som et verktøy enn en konkurrent. De unge er opptatt av forutsigbarhet og en levelig hverdag. Det er der uroen ligger, ikke i teknologien, sier Ringvold.