Dette er en spalte i serien «Silje om livet».
Har du noen gang lurt på om det er biologiske grunner til at menn dominerer i sjakkens verdenstopp, eller om det bare handler om oppdragelse og muligheter?
Historien om Judit Polgár er interessant i denne sammenhengen og utfordrer gamle fordommer. La oss dykke inn i denne fascinerende fortellingen, og samtidig se på hva vitenskapen sier om intelligensforskjeller mellom kjønn. Er det arv eller miljø som styrer mest?
Faren som ville bevise at genier kan skapes
Alt starter med László Polgár, en ungarsk pedagog og psykolog som var overbevist om at man ikke er født som et geni, men at man kan trene dem frem. På 1960-tallet hevdet han at ethvert friskt barn kunne bli et geni innen et felt hvis det fikk intensiv opplæring fra tidlig alder. For å bevise teorien sin, valgte han sjakk – et spill som den gang (og fortsatt i stor grad) var dominert av menn. László mente at myten om at kvinner ikke kunne måle seg med mannlige sjakkspillere var noe tull, og han satte seg fore å utfordre den.
Sammen med kona Klara fikk han tre døtre: Susan, Sofia og Judit. Disse jentene fikk hjemmeskolering fra de var små, og sjakk ble deres hovedfokus. Timene var strenge – opptil ti timer om dagen med brett, bøker og analyser. László ignorerte kritikere som kalte det barnemishandling, og insisterte på at dette var et eksperiment for likestilling. Han vil vise verden at kvinner kan være like gode som menn i intellektuelle spill. Resultatet? Alle tre døtrene ble stormestere i sjakk, men det var Judit som ble den virkelige stjernen.
Judit – fra vidunderbarn til legende
Judit Polgár, født i 1976, var bare fire år gammel da hun begynte å spille seriøst. Hun vant sin første internasjonale turnering som niåring, og som 15-åring og fire måneder ble hun den yngste stormesteren noensinne – en rekord som sto i årevis. Hun nektet å spille i kvinneturneringer, og konkurrerte alltid mot menn for å bevise poenget. Gjennom karrieren slo hun legender som Garry Kasparov, Viswanathan Anand og Boris Spassky. På sitt beste nådde hun åttende plass på verdensrankingen, og hun er fortsatt den eneste kvinnen som har vært i topp 10.
Judit pensjonerte seg i 2014, men hun sluttet ikke å overraske. I juli 2022, under Candidates-turneringen i Madrid, møtte hun Magnus Carlsen til et uformelt blitz-parti i Retiro Park. Det var en solfylt dag, med tilskuere rundt bordet i parken. Partiet varte bare 19 trekk! Judit spilte med svart i en Sicilian Defense, og lurte Carlsen inn i en felle der hun angrep dronningen hans med en smart kombinasjon av tårn og springer. Magnus, som vanligvis er uslåelig i slike settinger, måtte gi seg – og han lo det hele bort med et smil. «Hun er fortsatt skarp,» sa han etterpå. Videoen av partiet gikk viralt, og det minnet verden om at alder ikke stopper et ekte geni.
Intelligens og kjønn: Hvorfor ser vi færre kvinner på toppen?
Judit Polgárs historie leder oss naturlig over til et større spørsmål: Hvorfor er det fortsatt så få kvinner i sjakkens elite? Og hva sier det om intelligensforskjeller mellom kjønn? Forskning viser at gjennomsnittlig IQ er omtrent lik mellom menn og kvinner – rundt 100 poeng. Men når vi ser på fordelingskurven, dukker det opp en interessant forskjell: Menn har ofte større varians. Det betyr at det er flere menn i ekstremene – både med veldig høy og veldig lav IQ – mens kvinner samles mer rundt gjennomsnittet.
Denne «greater male variability hypothesis» (GMVH) har vært debattert i over 100 år. For eksempel viser studier at blant de med IQ over 140 (geni-nivå), er det flere menn enn kvinner. I sjakk, som krever ekstrem kognitiv skarphet, kan dette forklare hvorfor topplisten er mannsdominert. Men kommer dette av arv eller miljø?
Arv-siden: Noen forskere peker på biologiske faktorer. Menn har ett X-kromosom og ett Y, mens kvinner har to X. Dette kan gjøre menn mer sårbare for genetiske variasjoner som påvirker intelligens. Hjernestørrelse spiller også kanskje inn – menn har i snitt litt større hjerner, men det korrelerer ikke alltid med IQ. Evolusjonære hypoteser sier at menn historisk har tatt større risiko, noe som kan ha ført til større varians i egenskaper. Det er også viktig å merke seg at forskningsresultatene varierer avhengig av nøyaktig hvilket trekk som måles (f.eks. er det sterkere bevis for variabilitet i visse matematiske evner enn i leseevne), og hvorvidt funnene er universelle på tvers av kulturer er fortsatt omdiskutert.
Miljø-siden: Her kommer László Polgárs eksperiment inn som et sterkt argument. Judit og søstrene hennes viser at intensiv trening og høye forventninger kan løfte kvinner til toppen. Sosiale faktorer som stereotyper («sjakk er for gutter»), manglende støtte og diskriminering holder mange kvinner unna. Studier viser også at jenter ofte presterer dårligere når de minnes om kjønnsforskjeller før en test – det kalles «stereotype threat». Men da skulle man kanskje tro at i land med bedre likestilling så vil andelen kvinner i realfag øke, men i praksis er det det motsatte som skjer, noe som har fått tilnavnet “likestillingsparadokset”.
Sannheten er trolig en miks. Som i debatten om arv og miljø i psykologi generelt, samspiller de to. Judits suksess beviser at miljø kan overvinne barrierer, men biologiske forskjeller kan ikke ignoreres helt.
Hva kan vi lære av Judit?
Judit Polgárs liv er en påminnelse om at vi ikke bør akseptere «det er bare sånn» når det gjelder kjønnsforskjeller. Faren hennes utfordret normene, og hun beviste at kvinner kan dominere i mannsbastioner. Partiet mot Carlsen i Madrid-parken er ikke bare en morsom anekdote – det er et symbol på at talent ikke kjenner kjønn. Kanskje vi trenger flere László-er der ute, som tror på barna sine uavhengig av kjønn, og gir dem verktøyene til å skinne?
Neste gang du ser en sjakkturnering, tenk på Judit. Hun er beviset på at med rett miljø kan hvem som helst bli en dronning – eller i hvert fall slå en konge. Hva synes du? Er det på tide å revurdere hvordan vi oppdrar jenter når det kommer til intellektuelle arenaer?