Byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, tar til orde for å tilbakeføre enkelte verk av Edvard Munch til rådhusets representasjons- og møterom. I et leserinnlegg i Klassekampen peker han på kommunens ansvar for både å bevare og formidle arven etter kunstneren.

Bakgrunnen er Edvard Munchs testamente fra april 1940, der han overlot sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune. Solberg beskriver Munchmuseet som et adelsmerke for byen, men understreker at formidling av kunsten ikke bare kan skje innenfor museets vegger.

– Kunst må også formidles. Den må oppleves, sees og bevege oss, skriver Solberg.

Ansatte ved museet advarer

Leserinnlegget kommer i etterkant av at 55 ansatte ved Munch-museet advarte om at forholdene, slik som temperatursvingninger, vil enkelt kunne risikere at kunsten blir ødelagt over tid. De henviser samtidig til kulturloven og understreker at museet er det tryggeste og beste miljøet for kunstverkene å utstilles.

Han viser til at rådhuset er en sentral arena for møter med internasjonale gjester, ambassadører, organisasjoner, skoleelever og næringsliv, og at disse lokalene gir en unik mulighet til å vise fram Munchs kunst for et bredt publikum. Byrådslederen åpner også for å stille ut verk andre steder i rådhuset, forutsatt tilstrekkelige sikkerhets- og vernetiltak.

Solberg trekker fram den historiske forbindelsen mellom Edvard Munch og Oslo rådhus. Allerede tidlig i planleggingen av bygget ønsket byens ledelse å involvere kunstneren i utsmykkingen, men prosjektet ble realisert for sent til at Munch selv kunne delta.

Bevaring og formidling

I dag henger det to originale Munch-malerier i rådhuset, blant annet «Livet» i Munchrommet, som brukes til vielser. Solberg mener slike møter med original kunst gir sterke og varige opplevelser.

– Det vil alltid være et dilemma mellom bevaring og formidling, men det er naturlig at byen har originale verk av Munch i sine fremste representasjonslokaler, skriver han.