To nye, store studier antyder at flere vanlige konserveringsmidler i mat kan være knyttet til økt risiko for både kreft og diabetes type 2. Samtidig understreker forskere at funnene ikke beviser årsakssammenheng.

Sakene ble først omtalt av Forskning.no.

Betydelig utbredt

Ifølge tall fra databasen Open Food Facts inneholder over 20 prosent av matvarene i butikk minst ett konserveringsmiddel, ifølge Forskning.no. Slike stoffer brukes for å hindre bakterievekst, mugg og harskning.

Den ene studien, publisert i BMJ, analyserte kosthold og helse hos over 100.000 deltakere i den franske NutriNet-Santé-studien mellom 2009 og 2023. Forskerne undersøkte 17 vanlige konserveringsmidler.

For seks av stoffene ble det funnet en moderat økt risiko for kreft blant dem som fikk i seg mest. Dette gjaldt blant annet kaliumsorbat, natriumnitritt og kaliumnitrat. Risikoøkningen lå mellom 11 og 32 prosent, særlig for brystkreft og prostatakreft, ifølge studien.

I en annen studie, publisert i Nature Communications, fant forskerne at 12 av de samme konserveringsmidlene var assosiert med høyere risiko for diabetes type 2.

Deltakerne som hadde høyest inntak av disse stoffene hadde nær 50 prosent høyere risiko for å utvikle sykdommen i løpet av studieperioden, ifølge forskerne.

Les også: Historisk kreftfremgang: Overlevelsen skyter i været (+)

Kan ikke bevise årsak

Seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet påpeker at studiene gir bedre data enn tidligere forskning, men at de fortsatt er observasjonsstudier som ikke kan fastslå at konserveringsmidlene i seg selv forårsaker sykdom, skriver Forskning.no.

Hun peker også på at enkelte konserveringsmidler, særlig nitrat og nitritt brukt i bearbeidet kjøtt, kan omdannes til kreftfremkallende nitrosaminer i kroppen. Dette er stoffer som tidligere har gitt grunn til bekymring hos europeiske matmyndigheter.

Les også: Nesten hver fjerde treåring viser tegn til spisevegring

Forskerne bak studiene understreker at det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner, men anbefaler samtidig å velge fersk og minimalt prosessert mat inntil videre, ifølge BMJ.

I Norge er det nå opp til myndighetene å vurdere om funnene bør føre til endringer i reguleringene, ifølge Folkehelseinstituttet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø.