Også andre land blir av Trump i en post på Truth Social lørdag anmodet om hjelp til å åpne skipsleien med makt.
Iran har stengt det snaut 40 km brede Hormuzstredet der 20 prosent av verdens olje normalt fraktes ut. USA har truet, men ennå ikke gjort forsøk på å eskortere skip gjennom med makt.
I natt angrep USA militære installasjoner på Kharg-øya der Iran skiper ut sin olje. Den iranske oljen har fortsatt å passere gjennom Hormuz siden angrepene startet for nøyaktig 14 dager siden.
Oljeprisen har steget over 100 dollar, og spås enda høyere om stengningen fortsetter.
Spørsmålet mange stiller er nå om USA i det hele tatt kan åpne stredet, eller om Iran har skaffet seg et avgjørende forhandlingskort.
– Mange land, særlig de som rammes av Irans forsøk på å stenge Hormuzstredet, vil sende krigsskip i samarbeid med Amerikas forente stater for å holde stredet åpent og trygt, skriver Trump på Truth Social.
Han påstår videre at USA og Israel allerede ødelagt 100 prosent av Irans militære kapasitet, men skriver videre at «det er enkelt for dem å sende en drone eller to, legge ut en mine, eller avfyre et kortdistansemissil et sted langs eller i denne vannveien, uansett hvor hardt de er blitt slått.»
Deretter kommer Trump med en oppfordring:
– Forhåpentligvis vil Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Storbritannia og andre som rammes av denne kunstige begrensningen, sende skip til området slik at Hormuzstredet ikke lenger vil være truet av en nasjon som er blitt fullstendig halshugget.
Angivelig har Frankrike sagt ja til å sende skip. Storbritannia har ikke forpliktet seg.
Men Trump likevel Iran:
– I mellomtiden vil USA bombe kystlinjen kraftig og kontinuerlig skyte iranske båter og skip ut av vannet. På den ene eller andre måten vil vi snart få Hormuzstredet ÅPENT, TRYGT og FRITT! skriver han.
Fakta
Hormuzstredet er den smale passasjen mellom Persiabukta og Omanbukta. Stredet er rundt 39 kilometer bredt på det smaleste, men den internasjonale skipsfarten går i to trafikkseparerte seilingsleder på bare rundt tre kilometer hver, med en buffersone mellom. Selve transportkorridoren er dermed under ti kilometer bred.
Dybden i stredet er vanligvis 60–100 meter, noe som gjør det mulig for verdens største oljetankere å passere. Persiabukta innenfor er derimot relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på rundt 50 meter og maksimal dybde på rundt 90 meter.
Den grunne geografien og de trange seilingsledene gjør området militært sårbart. Sjøminer, kystbaserte missiler og angrep fra små hurtigbåter kan i teorien forstyrre skipstrafikken betydelig. Samtidig er stredet vanskelig å blokkere permanent, fordi det er relativt dypt og bredt, og fordi internasjonale marinefartøy raskt kan gjennomføre minesveiping og eskortere skip gjennom korridoren.