Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det ble 15. og 22. mars avholdt kommunevalg i Frankrikes mer enn 34.000 kommuner, unntatt i 6 kommuner uten innbyggere, og i 68 andre kommuner der ingen kandidater stilte.

I Frankrike er det aldri tvil om hvem som er vinner av et kommunevalg, fordi listen som oppnår flest stemmer automatisk får over 50 % av plassene i kommunestyret og dermed også er sikret ordføreren. «Vinnerpremien» er dog satt lavere for de tre største kommunene (Paris, Marseille, Lyon); her må en liste oppnå over 1/3 av stemmene for å være sikret et flertall for ordfører.

Det er relativt få «rene» partipolitiske lister ved kommunalvalgene i Frankrike. For det første er innbyggertallet under 3000 i de aller fleste kommunene, og i mange små kommuner har de nasjonale partiene ingen lokal organisasjon. For det andre domineres mange kommuner – også større kommuner – av lokale lister, bygd opp rundt mer eller mindre uavhengige personligheter, og ofte også farget av viktige lokale saker.

For det tredje, grunnet ordningen med bonusplasser til den vinnende liste, finnes et insentiv til å etablere såkalte unionslister. Det vil si at flere politiske partier lager en felles liste ved kommunevalget, eller at ett eller flere partier inngår allianse med framtredende lokalpolitikere som er partipolitisk uavhengige. Eventuelt kan partier erklære støtte til uavhengige lokale lister.

Det gir derfor relativt liten mening å aggregere opp til et nasjonalt nivå de stemmene og stemmeandelene som ulike partier oppnår i kommuner der de stiller egne lister.

Resultater i de største kommunene

Det som derimot kan gi et visst bilde av styrkeforholdet mellom partiene, er hvilke typer samarbeidslister som har lyktes best, og hvilke partier som har fått flest ordførere.

En gjennomgang av valgresultatene i franske kommuner med minst 80.000 innbyggere – totalt 52 kommuner med rundt 16 % av befolkningen – viser følgende:

I disse kommunene vant 21 lister med venstrepartier i union eller med uavhengige kandidater støttet av venstrepartier. I 17 kommuner vant lister med høyrepartier i union eller med uavhengige kandidater støttet av høyresiden. I 6 kommuner vant sentrumslister.

I de resterende 8 kommunene var det rene partilister som vant. Tre av disse gikk til Republikanerne. Øvrige seire fordelte seg på Det ukuelige Frankrike (LFI) og Sosialistpartiet med to hver, samt én til Nasjonal samling.

Ordførermakten og partienes stilling

Ser vi på partitilknytningen til ordførerne i de 52 største kommunene, får vi følgende fordeling:

Sosialistpartiet 15
Uten nasjonal partipolitisk etikette 11
Republikanerne 9
Horisonter 3
Renessanse 2
Det radikale venstre (LFI) 2
Kommunistpartiet 2
Miljøpartiet De grønne 2
Nasjonal samling 1
Andre partier 5

Vi merker oss at de radikale partiene Nasjonal samling, Renessanse og LFI, som ble de tre største ved valget til nasjonalforsamlingen sommeren 2024, alle fikk betydelig svakere uttelling ved kommunevalget i mars 2026.

I tillegg til en rekke partiuavhengige lokalpolitikere, er det de «gamle» storhetene Sosialistpartiet og Republikanerne, med sterk lokal forankring gjennom årtier, som vil dominere i kommunestyrene – særlig i de større byene.

Det kan ta flere uker før det foreligger en fullstendig oversikt over ordførernes partitilknytning. Ifølge Sosialistpartiets leder Olivier Faure får partiet «nærmere 800» ordførere etter årets valg. Medier anslår at Nasjonal samling får 60–70 ordførere, mens LFI kan få mellom 5 og 10.

Signal mot presidentvalget i 2027

Vi kan ikke konkludere med at Sosialistpartiet og Republikanerne igjen vil dominere nasjonalt. Men kommunevalget gir et tydelig signal om at de radikale partiene fortsatt har en vei å gå før de kan vinne makten i et presidentvalg.

I saker av institusjonell karakter vil Sosialistpartiet, Republikanerne og andre ikke-radikale partier ofte støtte hverandre, eller gi sin støtte til macronistene, framfor å samarbeide med ytterfløyene. Dette skaper gnisninger både internt i partiene og blant velgerne, fordi det svekker samholdet på både venstre- og høyresiden.

Nasjonal samling og LFI har riktignok økt sin representasjon i kommunestyrene. Men den relativt beskjedne framgangen sammenlignet med valget i 2024 kan tyde på at de etablerte mediene fortsatt har betydelig innflytelse over velgerne.

Til tross for økende økonomiske og sosiale utfordringer ser det ut til at mange velgere fortsatt foretrekker partiene som har styrt landet de siste tiårene, fremfor å gi makten til mer systemkritiske alternativer.