Elever i norsk skole får fritak fra stadig flere deler av undervisningen – også der de ikke har rett på det, ifølge forsker Christian Lomsdalen i et intervju med Vårt Land.
Han mener praksisen er mer omfattende enn mange er klar over, og at fritak gis i alt fra seksualundervisning til svømming og mat og helse.
Risikerer å falle utenfor
Ifølge Lomsdalen kan dette få alvorlige konsekvenser. Elever risikerer både å falle utenfor faglig og sosialt, og i ytterste fall stå uten grunnleggende ferdigheter.
Samtidig finnes det lite systematisk kunnskap om omfanget. Myndighetene fører ikke oversikt over hvor mange fritak som gis, eller hva elevene faktisk går glipp av.
Det bekymrer Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), som etterlyser mer kunnskap.
– Det alvorlige er at vi ikke vet om elevene får opplæringen de skal ha, sier hun.
Hun peker på at fritak kan gjelde sentrale deler av skolens mandat, som demokratiopplæring, seksualundervisning og svømmeopplæring.
Vil ikke kartlegge
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil likevel ikke kartlegge praksisen, blant annet av hensyn til lærernes arbeidsbelastning.
Det får kritikk, fordi manglende oversikt gjør det vanskelig å vite om elevenes rettigheter faktisk ivaretas.
Samtidig forsvarer lærer Tormod Evensen selve fritaksretten, og mener den er viktig for religionsfrihet og mangfold i skolen.
Dermed står debatten fast: mellom hensynet til foreldres og elevers livssyn – og behovet for at alle elever faktisk får den opplæringen de har krav på.