Årsrapporten for Det kongelige hoff i 2025 gir et sjeldent detaljert innblikk i en organisasjon som i praksis fungerer som langt mer enn et symbolsk statsoverhode. Bak kongefamiliens offentlige opptredener finnes et omfattende apparat med rundt 140 ansatte, et budsjett på nær 300 millioner kroner og et regnskapsmessig underskudd i driften.
Tallene tegner et bilde av en virksomhet der store ressurser går til drift, eiendom og administrasjon.
Årsregnskapet for Den kongelige civilliste er gjort opp med et regnskapsmessig resultat som viser et underskudd på 710 000 kroner sammenholdt med årets bevilgning. Den kongelige civilliste er den delen av statsbudsjettet som finansierer kongehusets virksomhet.
Kort sagt er det pengene Stortinget bevilger til Kongen for å dekke utgifter knyttet til hans rolle som statsoverhode.
140 ansatte – fordelt på mange funksjoner
Gjennomsnittlig antall ansatte er oppgitt til 144.
Disse er fordelt på en rekke avdelinger:
Det kongelige hushold er klart størst, med 53,8 årsverk fordelt på 55 personer. Dette omfatter kjøkken, servering, renhold, tekstilpleie og praktisk tilrettelegging for arrangementer.
Det kongelige sekretariat, som planlegger og gjennomfører offisielle oppdrag, har 23,5 årsverk. Hoffets stab, som dekker økonomi, HR, juridisk og IKT, har 11 årsverk. Sikkerhetsavdelingen har 14 ansatte.
Kommunikasjonsstaben består av 5 medarbeidere.
Eiendommer og parker disponerer 18,85 årsverk, i tillegg til sesongarbeidere.
I tillegg kommer mindre enheter, private staber og støttefunksjoner knyttet til kongeparet og kronprinsparet, kan man lese fra rapporten.
Til sammen representerer dette rundt 30 ulike yrkesgrupper.
Lønn er den største kostnaden
Lønnskostnadene alene utgjorde 163,7 millioner kroner i 2025.
Dette er den klart største enkeltposten i regnskapet, og reflekterer det store antallet ansatte.
Til sammenligning var driftskostnadene på 95,5 millioner kroner, mens prosjekter og investeringer utgjorde over 35 millioner kroner.
Store kostnader til drift, reiser og vedlikehold
Driftskostnadene viser hvordan pengene faktisk brukes i det daglige.
Blant de største postene finner man:
- 25,5 millioner kroner til tekniske anlegg, leasing og systemer
- 7,3 millioner til reparasjon og vedlikehold av bygninger
- 7,1 millioner til konsulenttjenester
- 6,1 millioner til energi (strøm og fjernvarme)
- 6,2 millioner til arrangementer og offisielle kostnader
- 4,9 millioner til reiser
- 5,4 millioner til park- og gartnerdrift
I tillegg kommer kostnader til blant annet bilpark, renhold, kantinedrift og kommunikasjon.
Samlet gir dette et bilde av en virksomhet med betydelig løpende drift, der eiendom, logistikk og vedlikehold utgjør en stor del av utgiftene.
En organisasjon preget av drift og eiendom
Årsrapporten viser tydelig at kongehusets virksomhet ikke først og fremst er begrenset til representasjon.
En stor del av ressursene går til:
- drift av Slottet og andre eiendommer
- vedlikehold av historiske bygg og interiører
- administrasjon og interne systemer
- praktisk tilrettelegging for arrangementer
Hoffet beskriver selv hvordan arbeidet i stor grad består av planlegging, forvaltning og drift – aktiviteter som i liten grad er synlige for offentligheten.
Loading ...