Historisk har menn i gjennomsnitt fått flere barn enn kvinner, blant annet fordi det har vært færre menn enn kvinner i reproduktiv alder. Nå har dette snudd.
For første gang globalt får menn i gjennomsnitt færre barn enn kvinner.
For mange menn
Det viser en ny internasjonal studie publisert i PNAS, omtalt av Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. Forskerne mener vendepunktet kom i 2024.
– På verdensbasis har kvinner nå høyere fruktbarhet enn menn – og dette ser ut til å fortsette framover, sier Vegard Fykse Skirbekk i en artikkel publisert av UiO.
Studien er laget av forskere fra blant annet UiO, Max Planck-instituttet for demografiforskning og FNs befolkningsavdeling. Forskerne har brukt data fra UN World Population Prospects for å undersøke forskjellen mellom menns og kvinners fruktbarhet over tid.
Hovedforklaringen er ikke at kvinner plutselig får mange flere barn, men at det blir relativt flere menn i befolkningen.
Det fødes fra naturens side flere gutter enn jenter. Tidligere ble dette i stor grad jevnet ut fordi menn hadde høyere dødelighet. Nå lever menn lenger, kjønnsforskjellen i dødelighet er blitt mindre, og i enkelte land har kjønnsselektive aborter forsterket mannsoverskuddet.
Resultatet er flere menn i reproduktiv alder. Når flere menn konkurrerer om færre potensielle kvinnelige partnere, faller menns gjennomsnittlige fruktbarhet relativt til kvinners, ifølge studien.
Les også: Norge faller på lykkemåling: Lavest i Norden
Kan bli stort gap i Asia
Forskerne skriver at utviklingen ikke handler om en overgang til likhet, men om et voksende gap i motsatt retning. I land som Kina og India kan mannlig fruktbarhet bli opptil 20 prosent lavere enn kvinnelig fruktbarhet, ifølge Max Planck-instituttet.
I Europa og Nord-Amerika skjedde dette skiftet allerede på 1960- og 1970-tallet. I Oseania, Sør-Amerika og Asia har overgangen kommet først nylig. I Afrika sør for Sahara mener forskerne det er lite sannsynlig at et slikt skifte skjer før 2100, fordi dødeligheten fortsatt er høyere og fruktbarhetsnedgangen har stoppet opp.
Forskerne peker på at utviklingen særlig kan ramme menn som forblir barnløse. Barnløshet blant menn henger ofte sammen med svakere helse og større avhengighet av profesjonell omsorg i alderdommen.
De foreslår blant annet tiltak for å styrke kvinners stilling, motvirke kjønnsselektive aborter, skape utdanning og arbeidsmuligheter for enslige og barnløse menn, og gi bedre sosiale og teknologiske løsninger for dem som ikke får barn.
Les også: Unge ønsker likhet i muligheter – ikke likhet i resultat
– Dersom utfordringene til disse mennene ikke tas på alvor, risikerer vi et tilbakeslag for likestillingen og økte sosiale konflikter, advarer Skirbekk.
Studien peker dermed på et demografisk paradoks: Mens fruktbarhet ofte omtales som et kvinneanliggende, kan en økende del av den globale barnløsheten framover bli et mannsproblem.