Et klart flertall av unge i Norge mener likestilling først og fremst handler om like muligheter, ikke om å utjevne forskjeller. Samtidig er mange unge menn kritiske til hvordan dagens likestillingspolitikk er utformet.

Det viser en ny rapport fra Opinion, gjennomført på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Finnes biologiske forskjeller mellom kjønn

Ifølge rapporten Ung og likestilt? svarer hele 74 prosent av unge at likestilling handler om at kvinner og menn skal ha like muligheter, mens 19 prosent mener målet bør være å jevne ut forskjeller mellom kjønn.

Forståelsen av likestilling blant unge er dermed i større grad knyttet til sjanselikhet enn til resultatlikhet.

– Unge i dag har et tydelig ønske om rettferdighet og like muligheter, men de er mindre opptatt av at resultatene skal bli like. De ønsker et samfunn der alle får sjansen til å lykkes på egne premisser, sier rådgiver i Opinion og prosjektleder for rapporten, Maria Rosness i en pressemelding.

Rapporten viser samtidig bred aksept blant unge for at det finnes biologiske forskjeller mellom kvinner og menn. Hele 78 prosent mener kjønnene har ulike styrker og svakheter, og 71 prosent mener det er positivt for samfunnet at kjønnene er forskjellige.

– Dette viser at unge kan holde to tanker i hodet samtidig. De anerkjenner forskjeller mellom kjønn, men står samtidig støtt i troen på likeverd og frihet til å velge, sier Rosness.

Støtter likestilling, men ikke på tross av meritokrati

De kvalitative intervjuene i studien viser at mange unge opplever at de allerede lever i et likestilt samfunn. Valgfrihet i utdanning, yrke og livsvalg trekkes frem som sentrale årsaker.

Ifølge tallene er det 36 prosent som mener at likestillingen i Norge i hovedsak er oppnådd, mens omtrent like mange er uenige. Det er jenter som oftere peker på forskjeller i arbeidsliv og lønn, mens flere gutter mener likestillingen i stor grad er på plass.

Rapporten finner imidlertid ikke støtte for påstander om at unge menn har blitt mer negative til likestilling som ideal. Derimot uttrykker mange skepsis til dagens likestillingspolitikk.

Nesten halvparten av unge menn, 45 prosent, mener dagens likestillingspolitikk i større grad gagner kvinner. Én av tre, 33 prosent, opplever politikken som diskriminerende overfor menn.

Ifølge Opinion retter skepsisen seg særlig mot tiltak som bygger på resultatlikhet, som kjønnskvotering og kjønnspoeng, som enkelte opplever som urettferdige.

– Motstanden handler ikke om likestilling som ideal, men om hvordan politikken utformes. Mange unge reagerer på tiltak som oppleves som urettferdige fordi de bryter med et ideal om at kompetanse og innsats bør være avgjørende. De ønsker en politikk som oppleves relevant og rettferdig for begge kjønn, sier Rosness i pressemeldingen.

Les også: Unge menn mener likestillingen har gått for langt

Spekter peker på deltid blant kvinner

– Norge har ført en aktiv likestillingspolitikk, og det har gitt resultater. Det er bra at de unge opplever valgfrihet, men vi er på ingen måte i mål, sier på sin side administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten.

Hun viser til at Norge fortsatt har betydelige strukturelle forskjeller i arbeidslivet, særlig knyttet til deltidsarbeid, og peker på at ulikheten er hovedforklaringen på lønnsforskjeller mellom kjønnene. Samtidig advarer Bratten mot konsekvensene for arbeidskraft og produktivitet fremover.

– Den største barrieren for økonomisk likestilling i dag er den omfattende deltidsbruken blant kvinner. Når 35 prosent av kvinner i arbeid jobber deltid mot 16 prosent av mennene, får det direkte konsekvenser for både lønnsutvikling og karrieremuligheter, sier Bratten videre i pressemeldingen.

Les også: Likestilling har blitt et «regnskap» mellom mann og kvinne

At kvinner jobber mer deltid kan være resultat av kvinners frie valg, at det er dem selv som ønsker å prioritere sin tid på annet enn fullstidsarbeid, går ikke Bratten inn på.

Hun mener kvinner bør jobbe fordi «vi har ikke råd til at over hver tredje kvinne står utenfor full yrkesdeltakelse hvis vi skal opprettholde produktiviteten og velferden vår i årene som kommer».

– Fremover bør politikken i enda større grad enn i dag ta tak i den store underliggende utfordringen, mangelen på arbeidskraft. Politikken må bidra til at både kvinner og menn kan jobbe mest mulig og lengst mulig, avslutter Bratten.

Hovedutvalget er representativt for unge i alderen 15 til 29 år, og består av 786 respondenter. Det andre utvalget er representativt for hele befolkningen i alderen 15 år eller eldre, og består av 751 respondenter. Begge utvalgene er vektet for kjønn, alder og region i henhold til oppdatert offentlig statistikk.