Russlands enorme krigsutgifter i Ukraina er i ferd med å sprenge Kremls egne budsjetter.
Ifølge Financial Times har det russiske finansdepartementet advart regjeringen om at kostnadene ved krigen kan bli rundt 2.000 milliarder rubler høyere enn planlagt i år – tilsvarende om lag 290 milliarder norske kroner.
Et internt brev som avisen har fått innsyn i, viser at finansminister Anton Siluanov allerede i februar ba regjeringen fryse utgifter på andre områder for å dekke de stadig økende kostnadene ved krigen.
Russland har i år satt av rundt 2.440 milliarder kroner. Det tilsvarer nær 40 prosent av hele statsbudsjettet. Likevel er pengene i ferd med å ta slutt.
Kreml planla opprinnelig et budsjettunderskudd på 550 milliarder kroner, for hele 2026. Men allerede etter årets fire første måneder var underskuddet vokst til rundt 855 milliarder kroner. Det er det største budsjettunderskuddet siden Vladimir Putin beordret invasjonen av Ukraina i 2022, skriver FT.
Ifølge dokumentene frykter finansdepartementet at ekstrakostnadene kan stige til nær 580 milliarder kroner – dersom utviklingen fortsetter. Samtidig vurderer regjeringen å fryse planlagte utgifter for tilsvarende rundt 420 milliarder kroner. Innen 2028 kan kuttene vokse til over 1.000 milliarder kroner.
Selv om oljeprisen har fått et løft som følge av konflikten mellom Iran og USA, mener Financial Times at de ekstra oljeinntektene langt fra er nok til å dekke de eksploderende krigsutgiftene.
Flere russiske økonomer advarer nå om at krigen legger stadig større press på økonomien. Vekstprognosene er kuttet kraftig, mens inflasjonen fortsetter å bite. Enkelte russiske politikere tar også til orde for å avslutte krigen så raskt som mulig.
– Hva slags utvikling og investeringer kan man snakke om når 40 prosent av statsbudsjettet går til forsvar og sikkerhet? Stridsvogner og granater har ingen forbrukerverdi, sa parlamentarikeren Renat Suleimanov til et sibirsk nyhetsmedium, ifølge Financial Times.
Avisen skriver at brevet fra finansministeren viser at Kreml nå prioriterer krigen foran nesten alt annet. Mens forsvarsbudsjettene skjermes, kan offentlige tjenester, investeringer og støtteordninger bli de store taperne.