Schibsteds nye annonsemodell får abonnenter til å si takk og farvel. Flere lesere reagerer kraftig på at konsernet nå krever ekstra betaling fra dem som ikke vil gi ut sine persondata, skriver NRK.
Endringen gjelder blant annet VG og Aftenposten. Fra 27. mai må abonnenter enten samtykke til at data brukes til persontilpassede annonser, eller betale 39 kroner ekstra i måneden for å slippe.
I praksis betyr det at abonnenter som ikke vil godta at Schibsted samler inn og bruker persondata om dem, må betale ekstra for å slippe.
Mottar sterke reaksjoner
Modellen har allerede fått flere til å si opp abonnementene sine.
En av dem er Gunda Djupvik, som ifølge NRK har vært abonnent på Aftenposten i flere tiår. Hun sa opp abonnementene på både Aftenposten, VG, Aftonbladet og The Guardian etter å ha fått beskjed om endringen.
– Jeg synes det er helt hårreisende. Det handler om at du ikke skal måtte betale for menneskerettighetene dine. Det er så enkelt som det, sier hun til NRK.
Schibsted vil ikke oppgi hvor mange som har sagt opp etter endringen.
Kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby uttaler til statskanalen at selskapet ikke kommenterer konkrete abonnementstall, men at de så langt ikke ser merkbare utslag utover reaksjonene de mener er naturlige ved en slik endring.
Datatilsynet har også reagert kraftig.
Tilsynet opplyser selv at de har fått mange henvendelser fra folk som reagerer negativt på Schibsteds nye praksis, og stiller spørsmål ved om samtykket reelt er frivillig når alternativet er å betale.
– Personvern er en menneskerett som man ikke skal betale for. Vi er bekymret for at personvernet på internett skal bli forbeholdt de rike, at det blir en luksusvare, sier Datatilsynets direktør Line Coll.
Schibsted forsvarer ordningen med at data til persontilpasset reklame gir annonseinntekter som bidrar til å finansiere journalistikken. Konsernet har også vist til at annonser uten personretting har lavere verdi.
Samtidig kommer kritikken mens Schibsted selv fremhever egen økonomiske posisjon. Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes sa nylig at Schibsted er «tilbake på veldig god lønnsomhet», ifølge Journalisten.
Les også: Mediene er grønnere, rødere og mer urbane enn folket: Hva er konsekvensene?
Persondata som maktmiddel
Persondata sier i praksis mye om hvem du er: hva du leser, hva du klikker på, hvor du befinner deg, hvilke temaer du reagerer på, hvilke interesser du har – og i noen tilfeller hva slags politiske, religiøse, helsemessige eller personlige forhold du kan knyttes til.
Det er nettopp derfor spørsmålet om persontilpasset reklame handler om mer enn annonser. Når store mengder data kobles sammen, kan de brukes til å lage profiler av enkeltpersoner eller grupper – og til å målrette budskap mot dem.
Cambridge Analytica-skandalen viste hvor langt dette kan gå: Selskapet fikk tilgang til data fra opptil 87 millioner Facebook-profiler, og brukte dataanalyse og målretting i forbindelse med blant annet Donald Trumps presidentvalgkamp i 2016og ble også knyttet til Brexit-kampanjer. I begge valkgampene har målrettet bruk av persondata blitt trukket frem som et avgjørende elementer.
Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten – samtidig øker lønninger (+)
For kritikerne er frykten derfor at «betal eller samtykk»-modellen gjør personvern til et tilleggskjøp: De som ikke betaler, må godta at data om dem brukes til mer treffsikker påvirkning og kommersiell målretting.
For kritikerne er saken derfor ikke bare et spørsmål om 39 kroner i måneden, men om hvor grensen går for hva abonnenter allerede betaler for – og om personvern skal bli et tilleggskjøp i norske abonnementsaviser.