De skarpeste Pride-kritikerne i denne episoden kommer ikke fra bedehuset. Det er en lesbisk kunstner og en bifil filosof — og de mener regnbueflagget har sluttet å bety frigjøring.

Samtidskunstner Tonje Gjevjon har i årevis tatt til motmæle mot en bevegelse hun selv en gang tilhørte. Filosof Margrethe Voll Storaas forsvarte nettopp doktorgraden sin og forsker på det hun kaller manipulerende språk. Sammen med en programleder som i år lar flagget bli liggende i skuffen, reiser de et ubehagelig spørsmål: Hva om kampen for kjønnsidentitet undergraver selve grunnlaget homokampen ble vunnet på?

Storaas’ anklage er filosofisk og kald. Hun beskriver «conceptual engineering» — en akademisk øvelse der man beholder ordet, men bytter ut hva det viser til. Tenk deg at «flaske» plutselig betyr noe annet, mens selve lyden består. Nøyaktig dette, hevder hun, har skjedd med ordet kjønn: fra noe kroppslig til en indre følelse, smuglet inn som en trojansk hest, uten at folk flest merket byttet.

Så kommer vendingen politikerne har oversett. Gjevjon og Storaas insisterer på at kjønnsidentitet ikke er et tillegg til biologisk kjønn. Det er en erstatning. Stemmer det, faller hele toleransemodellen vi har bygget — og da er ikke spørsmålet om hvem som skal på hvilket toalett trivielt, men avgjørende.

Underveis er de to rykende uenige med hverandre. De lander på hvert sitt svar om hvem som egentlig skal slippe inn hvor. Og ingen av dem vil love at dette ender godt.

For hva skjer når en minoritet selv får makt — og nekter å bli målt med samme alen som all annen makt?