Norge er fortsatt blant verdens rikeste og mest egalitære land. Men en ny OECD-rapport advarer om at svekket produktivitetsvekst, økende offentlige utgifter, fallende skoleprestasjoner og tunge reguleringer kan true fremtidens velstand.
I rapporten OECD Economic Surveys: Norway 2026 tegner organisasjonen et bilde av et land med sterke institusjoner, høy levestandard, lav ulikhet og solide statsfinanser. Men under overflaten ser OECD flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring.
Norsk økonomi vokser fortsatt, men veksten er moderat. Fastlands-BNP ventes å øke med 1,7 prosent i 2026 og 1,5 prosent i 2027. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt 4,5 prosent, mens inflasjonen fortsatt ligger over målet på 2 prosent.
OECD mener derfor at pengepolitikken bør forbli stram inntil inflasjonen er varig under kontroll. Organisasjonen advarer også mot å endre Norges Banks mandat på en måte som svekker inflasjonsmålet eller bankens uavhengighet.
Men rapportens mest alvorlige advarsel gjelder ikke rente eller inflasjon. Den gjelder statens pengebruk.
Oljefondet finansierer stadig mer
OECD peker på at offentlige utgifter i Norge har økt nesten kontinuerlig over to tiår. Målt som andel av fastlands-BNP er offentlige utgifter nå blant de høyeste i OECD.
Samtidig brukes stadig mer av oljefondet til å finansiere løpende utgifter. Ifølge rapporten finansierer uttak fra fondet nå 27 prosent av offentlige utgifter. I 2001 var andelen 3 prosent.
Det gjør statsbudsjettet mer sårbart for fall i fondets verdi. OECD mener derfor at handlingsregelen ikke lenger er tilstrekkelig alene. Organisasjonen anbefaler at Norge innfører en mer konkret mellomlangsiktig utgiftsplan, som skal begrense veksten i offentlige utgifter og hindre at politikerne bruker for mye i gode tider.
OECD skriver at en slik ramme vil kunne gi mer disiplin i budsjettpolitikken og sørge for at kortsiktige politiske beslutninger ikke undergraver den langsiktige bærekraften.
Rapporten peker også på at Norge i praksis er et unntak i OECD ved ikke å ha et mer formalisert mellomlangsiktig rammeverk for utgiftene.
Sykefravær og uførhet trekkes frem
Et annet hovedpunkt i rapporten er Norges utgifter til sykefravær og uførhet.
OECD beskriver det norske systemet for sykepenger og uføreytelser som det mest sjenerøse i OECD. Utgiftene til sykdom og uførhet utgjør ifølge rapporten rundt 22 prosent av samlede offentlige utgifter, eller mer enn 8 prosent av fastlands-BNP.
Organisasjonen mener dette ikke bare er dyrt for staten, men også bidrar til å svekke sysselsettingen. Langvarige sykefravær øker risikoen for at folk faller ut av arbeidsmarkedet permanent, og systemet kan i praksis fungere som en vei til tidlig avgang fra arbeidslivet.
OECD anbefaler derfor flere innstramminger: lavere ytelsesnivåer, større arbeidsgiveransvar, tidligere oppfølging og mer uavhengige medisinske vurderinger.
Dette er politisk kontroversielt i Norge, der sykelønnsordningen lenge har vært en av velferdsstatens mest forsvarte ordninger. Men OECD mener dagens nivå har både økonomiske og arbeidsmarkedsmessige kostnader.
Vil kutte subsidier
Rapporten retter også kritikk mot norske subsidier.
OECD mener subsidiene er høye og økende. Særlig trekker organisasjonen frem landbruksstøtten, som beskrives som den høyeste i OECD. Mange av støtteordningene vrir markedene og kan ifølge rapporten også være miljøskadelige.
Også energisubsidier får kritikk. OECD peker blant annet på «Norgespris» på strøm, som ifølge rapporten svekker insentivene til å spare energi. Midlertidige strøm- og energitiltak bør fjernes, mener organisasjonen.
OECD anbefaler også at Norge gjennomfører en bred skattereform. Skatten på arbeid og kapital bør reduseres, mens skatten på bolig, eiendom og arv bør økes. I tillegg mener organisasjonen at Norge bør fjerne reduserte momssatser.
Det innebærer en skattepolitisk kurs som vil være krevende i norsk politikk: lavere skatt på arbeid og næringsliv, men høyere skatt på bolig og arv.
Skolen faller
Et av de mest alvorlige varslene i rapporten gjelder norsk skole.
OECD peker på at norske PISA-resultater har falt betydelig det siste tiåret. Norske elever ligger nå rundt eller under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Andelen svakt presterende elever har økt.
Rapporten anslår at nedgangen i PISA-resultater kan redusere Norges langsiktige produktivitet med rundt 3 prosent.
OECD mener norsk skole ikke i tilstrekkelig grad klarer å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov. Systemet er universelt og omfattende, men treffer ofte «gjennomsnittseleven» bedre enn både svake og sterke elever.
Organisasjonen anbefaler mer målrettet undervisning, mer bruk av smågrupper, tydeligere krav til lærere, mer regelmessig vurdering av undervisningskvalitet og en slankere læreplan med sterkere vekt på grunnleggende ferdigheter.
OECD tar også til orde for mer standardisert testing og bedre disiplin i klasserommet. Forbud mot digitale enheter bør håndheves bedre, mener organisasjonen.
Rapporten peker i tillegg på barnehagene. Selv om Norge bruker mye penger på tidlig barndom og har høy barnehagedeltakelse, mener OECD at ambisjonene bør heves. Barnehagene bør i større grad bygge sosiale, emosjonelle og grunnleggende ferdigheter gjennom lekbasert læring.
Samtidig anbefales det å fjerne økonomiske ordninger som gjør det mer attraktivt å holde små barn hjemme fremfor å sende dem i barnehage.
Byråkrati hemmer bedrifter
Et annet sentralt tema er reguleringer og næringslivets rammevilkår.
OECD mener at norske bedrifter rammes av økende rapporteringskrav og administrative byrder. Dette gjelder særlig små og nye virksomheter.
Til tross for digitale løsninger som Altinn må bedrifter fortsatt forholde seg til mange offentlige organer. OECD mener overlappende rapporteringskrav bør samles, og at småbedrifter bør kunne levere regnskaps- og skatteinformasjon gjennom én samlet innsending.
Rapporten peker også på at lisens- og konsesjonskrav i enkelte sektorer er for strenge og tidkrevende. Kraftsektoren trekkes spesielt frem. OECD mener prosessene for å etablere ny kraftproduksjon bør strømlinjeformes, og at antallet offentlige organer som vurderer og godkjenner slike prosjekter bør reduseres.
Kommunenes rolle i å blokkere nye kraftprosjekter bør også vurderes nærmere. OECD foreslår at det innføres tydeligere kriterier eller retningslinjer for kommunale beslutninger om ny kraftproduksjon.
Vil gjøre konkurs mindre ødeleggende
OECD mener også at det norske konkursregelverket er for lite bedriftsvennlig.
Ifølge rapporten ender for mange insolvente selskaper med avvikling, selv om virksomheten i noen tilfeller kunne vært restrukturert. OECD anbefaler at det blir lettere å redde levedyktige selskaper gjennom restrukturering.
Organisasjonen mener også at personlig konkurs i Norge er for straffende og tidkrevende. Tiden det tar å bli kvitt gjeld etter konkurs bør reduseres.
I tillegg anbefaler OECD å gjeninnføre en forenklet insolvensordning for små og mellomstore bedrifter, med lavere administrative kostnader og teknisk støtte.
Mindre utsatt enn andre – men ikke skjermet
OECD vurderer også Norges sårbarhet for globale forsyningskjeder.
Som eksportør av olje, gass og kraft er Norge mindre utsatt enn mange andre land. Norge er en råvareeksportør og kontrollerer viktige deler av flere globale verdikjeder.
Men rapporten advarer likevel om økt risiko. Handelsmønstrene endrer seg, og både import og eksport har i økende grad eksponering mot land Norge ikke har frihandelsavtaler med.
OECD anbefaler derfor at Norge styrker beredskapen, standardiserer risikovurderinger, bygger bedre lagre for nødvendige varer og inngår flere handelsavtaler. Organisasjonen mener også at begrepet «selvforsyning» bør erstattes med «forsyningssikkerhet», fordi målet ikke bør være å produsere alt selv, men å sikre tilgang til viktige varer i krise.
Advarer mot svekket produktivitet
Rapportens røde tråd er at Norges rikdom ikke bør tas for gitt.
OECD peker på at Norge fortsatt har svært gode forutsetninger: høy tillit, høy yrkesdeltakelse, lav ulikhet, store naturressurser og verdens største statlige investeringsfond.
Men organisasjonen mener flere utviklingstrekk går i feil retning. Produktivitetsveksten har avtatt. Offentlige utgifter øker. Skoleprestasjonene faller. Næringslivet møter for store administrative byrder. Sykefravær og uførhet koster stadig mer.
OECDs budskap er dermed at Norge ikke mangler penger på kort sikt. Problemet er at pengebruken, reguleringene og velferdsordningene kan svekke grunnlaget for fremtidig vekst.
Rapporten blir derfor en advarsel mot å la oljefondet fungere som en sovepute. Norge er fortsatt rikt. Men ifølge OECD er det nettopp derfor landet bør reformere før problemene blir akutte.