En ny nasjonal undersøkelse viser at én av fire elever i videregående skole har så lav interesse og deltakelse i samfunnsspørsmål at forskerne omtaler dem som «demokratisk frakoblet».

Kartleggingen Demokomp, som er gjennomført av NTNU og er den første av sitt slag på over 20 år og bygger på svar fra rundt 3200 VG2-elever ved 34 videregående skoler. Forskerne bak rapporten mener mange unge mangler grunnleggende forståelse av hvordan politikk, demokrati og samfunn fungerer. Forskerne bruker Trumps USA som målestokk for det de anser som et ustabilt demokrati.

– Hvis du ikke forstår hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer, er det nesten helt umulig å forstå hva som skjer i USA akkurat nå, sier NTNU-professor Oddveig Storstad til NRK.

Overvurderer egne kildekritiske evner

Forskerne peker også på at manglende kunnskap gjør det vanskeligere å oppdage trusler mot demokratiet. Samtidig viser undersøkelsen at mange elever overvurderer egne ferdigheter innen kildekritikk og digitale medier.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) beskriver funnene som bekymringsfulle og mener det må settes inn tiltak tidlig i skoleløpet. Hun trekker blant annet fram økt satsing på skolebibliotek, fysiske bøker og mindre skjermbruk i skolen.

Påvirkes av foreldre

Rapporten viser også at elever med samfunnsengasjerte foreldre ofte har høyere demokratiforståelse enn andre elever. Forskerne mener skolen foreløpig ikke klarer å utjevne disse forskjellene godt nok.

– Det å lære hverandres meninger og takle uenighet, er viktig kompetanse i arbeidslivet og samfunnslivet. Der må vi bli bedre, sier Nordtun.