Frykt for at bøker kan være rasistiske eller kjønnsdiskriminerende gjør at de store forlagene i USA gir ut bøker uten slikt innhold, og bokmarkedet domineres av venstreorienterte forlagsfolk og deres lesere som i stor grad er kvinner, mener litteraten Adam Szetela som har gitt ut bok om fenomenet. Og på grunn av sitt ”sensitive” innhold ble bokmanuset hans selvsagt avvist av mange forlag, men til slutt forbarmet forlaget MIT Press seg over ham og ga ut boka hans.
For å unngå kritikk av bøkene sine, har forlagene ansatt såkalte sensitivitetetslesere som går gjennom bokmanusene og rensker ut uønsket innhold før de eventuelt blir utgitt. Handler ei bok om lesbiske, er det lesbiske sensitivitetslesere som går gjennom manusene for å finne det de mener er diskrediterende og fordomsfullt mot lesbiske. Det samme gjelder bøker som handler om andre minoritetsgrupper, slik som folk med svart hudfarge.
Denne praksisen reiser en del spørsmål, som om hva som er autentisk og ekte for svarte, lesbiske eller asiatiske romanpersoner og lesere. Det fører for eksempel til at svarte eller lesbiske personer i nye romaner blir ensartede menneseker fordi sensitivitetetsleserne har forenklede forestillinger om rase og kjønn, påpeker Szetela i et intervju med danske Weekendavisen.
”Det finnes jo svarte menn som er konservative, som stemmer på Donald Trump eller som er langt ute på venstresiden og som spiser asiatisk ta-med-seg-mat flere ganger i uka”, sier Szetela.
Det ironiske er at sensitivitetsleserne, som hevder de er autoriteter på sitt område, kan komme til å bekrefte fordommer om minoriteter, selv om det er oppgaven deres å utrydde slike fordommer, påpeker han. Det er aldri snakk om å ansette hvite sensitivitetslesere for å luke bort usympatiske trekk hos hvite personer i romanene. Dermed får hvite romanpersoner det privilegiet å bli oppfattet som sammensatte mennesker og ikke som stereotypier og karikaturer.
Et annet problem, ifølge Szetela, er at det som oppfattes som skadelig, farlig og fordomsfullt, nesten utelukkende defineres av den politiske venstresiden i USA, altså de som styrer forlagsbransjen i landet. Selv bøker som 99 prosent av den amerikanske befolkningen ikke vil anse som noe problem, anses som skadelig, mener han. Og det fører blant annet til at bøker som Vladimir Nabokovs ”Lolita”, Bret Easton Ellis’ ”American Psycho” og Hunter S, Thompsons ”Fear and Loathing in Las Vegas” neppe ville bli utgitt i dag.
Mens de store forlagene og markedet for romaner domineres av venstresidens munnkurv og sensur, er det gode tider for saksprosaforfattere på høyresiden som ”lever av” å provosere venstresiden, slik som psykologen Jordan Peterson og Ben Shapiro. For dem hjelper det på salget når venstresiden kaller bøkene deres for støtende og krenkende. Men selv om slike sprekker i den amerikanske ”meningsmuren” tåles for voksen-bøker, er de bannlyst når det gjelder barne- og ungdomslitteratur, mener Szetela.
”Hvis en barne- eller ungdomsbok anklages for å være rasistisk eller sexistisk, er det nesten det samme som om å bli anklaget for pedofili,» sier han.
Og det var venstresidens frykt for hva som kunne vederfares lesende barn som satte i gang, sensuren og sensitivitetslesingen i de amerikanske forlagene, understreker Szetela. Han ble oppmerksom på denne saken for om lag 10 år siden. Bøker for barn og ungdom ble trukket tilbake på grunn av ”farlig” rasistisk og sexistisk innhold, og så fulgte forlagene opp med forbud mot lignende voksen-bøker. Det neste Szetela hørte om, var at de fem største forlagene i USA ansatte sensitivitetslesere som skulle renske bøkene for ”farlig” innhold. Sensur av bøker i troen på at mangel på en lesning av en tekst kan forvandle leserne til rasister og kjønnsfascister, synes Szetela er en monstrøs tanke når man for eksempel vet at barn for eksempel har tilgang på hard porno og voldelige videospill på mobiltelefonene sine.
Venstresiden moralske panikk har altså spredt seg til voksenlitteraturen og til aviser og tidsskrifter. og der noen har innført moralklausuler i sin utgivelsespolitikk, slik som New York Times, The New Yorker og Wired. Disse klausulene går ut på at utgiverne kan si opp kontrakter med skribenter dersom skribentene skriver noe på, for eksempel sosiale medier, som kan virke krenkende i offentligheten eller som fører til dårlig omtale,
”I forlagsverdenen er bøkene, som utgis, i stadig større omfang, venstrepolitiske,» sier Szetela. Og de kjøpes av kvinner og folk fra eliteuniversitetene som stadig er woke og som er motstandere av ytringsfrihet, påpeker han. Den elitære delen av den amerikanske venstrefløyen har sluttet å interessere seg for folk på økonomiens bunn-nivå. De er bare opptatt av rase og seksualitet.
«Men det er klasseforskjeller heller enn hudfarge som definerer amerikanere i dag,» sier Szetela, som selv har arbeiderbakgrunn, nærmest selvsagt kunne man si.