Norge innførte mandag en ny sanksjonspakke mot Russland. Tiltakene trådte i kraft i dag og er i tråd med EUs 20. sanksjonspakke, som Norge sluttet seg til politisk i mai. Det melder TV2.

Sanksjonene ble vedtatt av EU 23. april og retter seg blant annet mot energi- og finanssektoren. Pakken inneholder også nye tiltak for å hindre omgåelse av sanksjonene og svekke Russlands militærindustrielle kapasitet.

80 selskaper oppført på listen

Ifølge Utenriksdepartementet er 46 personer og 80 selskaper og organisasjoner ført opp på sanksjonslistene. Personene ilegges reiserestriksjoner og får eventuelle verdier fryst, mens de listeførte enhetene omfattes av økonomiske frystiltak. I tillegg ble 46 fartøy i den såkalte russiske skyggeflåten innlemmet i det norske sanksjonsregelverket allerede 27. mai.

– Russlands angrepskrig går hardt utover sivilbefolkningen i Ukraina. Med denne pakken innfører vi ytterligere tiltak mot blant annet banker, kryptotjenester, LNG-sektoren, skyggeflåten og aktører som bidrar til å omgå sanksjonene gjennom tredjeland, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Nye sanksjonsutvidelser

Den nye pakken omfatter blant annet strengere tiltak mot finansinstitusjoner, kryptotjenester og virksomheter knyttet til flytende naturgass (LNG). Den retter seg også mot selskaper og aktører som myndighetene mener bidrar til å omgå eksisterende sanksjoner gjennom tredjeland.

– Målet er å øke det økonomiske presset på Russland og gjøre det vanskeligere for landet å føre og finansiere krigen mot Ukraina, sier Eide.

Norge har siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 fortløpende innført sanksjoner som i stor grad speiler EUs restriktive tiltak mot Russland. Den nye pakken er den siste i rekken av norske sanksjonsutvidelser.