Russlands sikkerhetstjeneste planla en KI-assistent som skulle koble medieovervåking med lukkede databaser. Systemet kunne etter planen hente fram telefonnumre, bilskilt og andre personopplysninger – men utviklerne klarte aldri å levere det.
Det viser lekkede dokumenter som er gjennomgått av det uavhengige russiske gravemediet IStories og senere omtalt av OCCRP.
Kunne hente telefonnumre og bilskilt
Systemet fikk navnet PAUK – «edderkopp» på russisk – og skulle fungere som en digital assistent for ansatte i den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Et automatisert program skulle hente inn nyheter fra russiske og utenlandske nettsteder, Telegram-kanaler og andre åpne kilder.
Opplysningene skulle deretter kobles med interne rapporter, skannede dokumenter og informasjon fra lukkede databaser. FSB-offiserer skulle kunne søke i materialet gjennom en chatbot basert på en omfattende språkmodell.
Prosjektdokumentene viser hvilke svar chatboten skulle kunne gi når en offiser søkte etter en «person av interesse». Resultatene kunne blant annet inneholde fullt navn, fødselsdato, bostedsregion, telefonnummer, bilens registreringsnummer og bilmerke.
Systemet skulle i første omgang brukes av 30 ansatte, men kunne etter planen utvides til opptil 400 brukere.
Hvilke lukkede databaser som skulle kobles til systemet, framgår ikke av dokumentene. En kilde med kjennskap til FSB har imidlertid fortalt IStories at sikkerhetstjenesten allerede har databaser med opplysninger fra rapporter, straffesaker og andre operative kilder.
En tidligere FSB-offiser har også tidligere opplyst at avdelingen sitter på en egen database med navn, bilder og telefonnumre til aktivister og demonstranter. KI-assistenten skulle imidlertid gjøre det betydelig enklere å søke gjennom store mengder slik informasjon.
Bygget for å overvåke opposisjonen
PAUK ble utviklet for FSBs såkalte andre tjeneste, som formelt arbeider med å beskytte den konstitusjonelle orden og bekjempe terrorisme.
IStories omtaler samtidig avdelingen som FSBs viktigste enhet for å undertrykke politisk opposisjon. Tidligere undersøkelser har knyttet tjenestemenn fra avdelingen til overvåking og forfølgelse av opposisjonelle, aktivister og protestbevegelser.
IStories viser blant annet til at offiserer fra avdelingen er blitt knyttet til forgiftningene av Aleksej Navalnyj og Vladimir Kara-Murza, og skal ha fulgt Boris Nemtsov før han ble drept.
Avdelingen har også vært involvert i oppfølgingen av demonstranter og andre politiske motstandere av Kreml.
Les også: Tysk geni (25) avslører EUs overvåknings-plan (+)
Uavhengige medier ble viktige FSB-kilder
For å utvikle og teste systemet fikk teknologiselskapet Mikord tilgang til interne nyhetsoppsummeringer som FSB hadde utarbeidet mellom januar 2024 og juni 2025.
IStories analyserte nær 5.000 saker fra rapportene. De omhandlet blant annet islamistisk aktivitet, opposisjonsbevegelser, politisk vold, migrasjon, demonstrasjoner og etniske konflikter i Europa.
Uavhengige russiske medier var blant FSBs viktigste kilder. Over 550 saker fra usensurerte medier dukket opp i rapportene, tilsvarende mer enn ti prosent av alt materialet.
Flere av mediene opererer fra eksil etter å ha blitt stemplet som «utenlandske agenter» eller utsatt for andre former for forfølgelse fra russiske myndigheter. Aktivistmediet Activatica sto alene bak én av seks saker i FSBs rapporter i første halvår 2025.
Les også: Stiftelsen Tinius anker dom om statlig masseovervåking
Ville bygge systemet med amerikansk teknologi
Mikord planla å bruke flere vestlige teknologier i det hemmelige FSB-prosjektet.
Metas språkmodell Llama 2 skulle besvare spørsmålene fra offiserene, mens det amerikanskutviklede rammeverket LlamaIndex skulle behandle nyheter og graderte dokumenter. Samtalene mellom offiserene og chatboten skulle lagres i en database fra MongoDB.
Selskapet kunngjorde etter Russlands invasjon av Ukraina at det hadde stanset salg av programvare og skytjenester til kunder i Russland og Belarus. Det foreligger ingen opplysninger om at de amerikanske selskapene kjente til eller medvirket i FSB-prosjektet. Teknologien kunne tas i bruk av utviklerne uten et direkte samarbeid med leverandørene.
Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte til dialog
Prosjektet havarerte
PAUK kom aldri i ordinær drift. Mikord stanset arbeidet høsten 2025 etter rundt halvannet års utvikling.
En kilde med kjennskap til utviklingen sier at selskapet rett og slett ikke klarte å levere systemet innen fristen. En IT-ekspert som undersøkte materialet, mente utviklerne manglet både erfaringen og kompetansen som var nødvendig for å arbeide med store språkmodeller.
Dokumentene ble hentet ut da hackere brøt seg inn i Mikords systemer i desember 2025. Materialet ble overlevert til organisasjonen Idite Lesom, som hjelper russere med å unngå militærtjeneste, og deretter delt med IStories.
Den samme lekkasjen har tidligere vært brukt i undersøkelser av Russlands digitale militærregister og andre graderte systemer for Forsvarsdepartementet.
Selv om denne konkrete løsningen mislyktes, viser dokumentene hvordan FSB ønsket å gjøre kunstig intelligens til en del av den løpende overvåkingen. Målet var å samle åpne nyheter, interne registre og personopplysninger i ett søkbart system – tilgjengelig for avdelingen som følger russiske opposisjonelle og protestbevegelser.