Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Politikernes forhold til bilistene er blitt forutsigbart. Hver gang staten trenger mer penger, er løsningen den samme: innfør en ny avgift.

Nå er det elbilistene som igjen står i skuddlinjen.

Det oppsiktsvekkende er ikke at det diskuteres nye avgifter. Det oppsiktsvekkende er hvem som rammes. Det er ikke de med størst økonomisk handlingsrom. Det er vanlige familier, pendlere, håndverkere, turnusarbeidere og småbarnsforeldre mennesker som er avhengige av bilen for å få hverdagen til å fungere.

Dette er de samme menneskene som politikerne ba om å kjøpe elbil.

I årevis ble nordmenn oppfordret til å velge elektrisk. Skattefordeler og fritak skulle gjøre overgangen mulig. Mange tok opp store lån og investerte i en elbil fordi de stolte på at staten sto ved sine løfter.

Nå fjernes fordelene bit for bit, samtidig som nye avgifter vurderes. Det sender et alvorlig signal: Politiske løfter gjelder bare til de ikke lenger passer inn i statens økonomi.

Det svekker tilliten.

Klimaomstilling krever at innbyggerne har tro på at myndighetene mener det de sier. Når spillereglene endres etter at folk har tatt de valgene politikerne ønsket, blir resultatet det motsatte. Folk spør seg hvorfor de skal stole på neste politiske oppfordring.

Samtidig fortsetter presset mot bilistene. Bompenger, parkeringsavgifter, økte bilavgifter og nye forslag om kilometerbaserte avgifter kommer på toppen av høy rente, dyr mat og økte levekostnader. Summen blir en politikk som rammer bredt og sosialt skjevt.

For mange er bilen ikke et luksusgode. Den er en forutsetning for å komme på jobb, levere barn i barnehagen, besøke eldre foreldre eller drive en liten bedrift. Det gjelder ikke bare distriktene, men også store deler av byene, hvor kollektivtilbudet langt fra dekker alle behov.

Bilistene bidrar allerede med betydelige inntekter til fellesskapet. Likevel fremstilles de stadig oftere som et problem som må begrenses, fremfor en gruppe mennesker som holder samfunnet i gang.

Les også: Fjern bompengene – en urettferdig ekstraskatt på folk flest

Norge trenger en samferdselspolitikk som bygger på forutsigbarhet, ikke stadig nye avgifter. En politikk som legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve – ikke en politikk som gjør hverdagen dyrere for dem som allerede bærer en stor del av regningen.

Skal vi lykkes med både klima- og samferdselspolitikken, må staten slutte å behandle bilistene som en utømmelig inntektskilde.

Bilistene er ikke statens melkeku. De er vanlige mennesker som fortjener en politikk preget av respekt, forutsigbarhet og tillit.