Regjeringen åpner for å endre bestemmelsen om hatefulle ytringer etter at en anbefaling om å gjøre loven tydeligere har ligget på bordet siden 2022.
Ifølge Vårt Land anbefalte Ytringsfrihetskommisjonen allerede i 2022 å endre bestemmelsen for å gjøre det enklere å forstå hva som faktisk er straffbart. Nå bekrefter Justis- og beredskapsdepartementet at forslaget skal vurderes.
– Departementet vil vurdere hvordan forslaget skal følges opp, sier statssekretær Joakim Øren (Ap) til avisen.
Uttalelsen kommer etter at PST tidligere denne uken henla anmeldelsene mot personer som hadde skrevet grove kommentarer om AUF-leder Gaute Skjervø.
Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte også å styrke politiets kompetanse på hatefulle ytringer. Øren sier til Vårt Land at dette har vært prioritert over flere år, og viser blant annet til at det nasjonale kompetansemiljøet for hatkriminalitet ble styrket med ytterligere fem millioner kroner i 2024.
- Hatefulle ytringer reguleres av straffeloven § 185.
- Loven rammer den som offentlig, forsettlig eller grovt uaktsomt, fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Også bruk av symboler kan omfattes.
- Ytringen må være rettet mot noen på grunn av hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.
- For offentlige hatefulle ytringer er strafferammen bot eller fengsel inntil tre år. Ytringer fremsatt overfor en rammet person i andres nærvær kan straffes med fengsel inntil ett år.
- Ikke enhver grov, krenkende eller ubehagelig ytring er straffbar. Høyesteretts praksis innebærer at terskelen er høy – ytringen må være «kvalifisert krenkende».
- Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte i 2022 å gjøre ordlyden i paragrafen lettere å forstå og tydeligere om hva som er straffbart. Kommisjonen ønsket ikke å senke eller heve terskelen for straff.
Kilder: Lovdata, straffeloven § 185; NOU 2022: 9 «En åpen og opplyst offentlig samtale», Regjeringen.no; Politiet.