Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norge allerede er i gang med å forberede befolkningen på ulike krisesituasjoner – også de verste scenarioene. Uttalelsen kom under besøket i Kyiv søndag, der Norge og Ukraina inngikk et nytt strategisk partnerskap.
Støre deltok sammen med lederne fra den nordisk-baltiske åttergruppen (NB8) på markeringen av Ukrainas flaggdag. Under en felles pressekonferanse ble den norske statsministeren spurt om hva Norge skal bidra med i det nye strategiske partnerskapet med Ukraina.
Støre viste først til Nansen-programmet, som siden Russlands invasjon i 2022 har utviklet seg fra støtte til Ukraina til et omfattende samarbeid innen blant annet forsvar, humanitær bistand og energi. Nå skal samarbeidet utvides ytterligere.
Men Støre trakk også frem hva Norge selv skal lære av ukrainernes erfaringer etter flere år med krig.
– Alle våre land gjennomfører nå forberedelser. Vi forbereder befolkningen vår på ulike kriser. Vi forbereder oss selvfølgelig på de verste scenarioene, sa Støre.
Statsministeren viste til at trusselbildet ikke bare handler om regulær krigføring.
– Det kan være hybride angrep, vanskelige værforhold, problemer med strømforsyningen og andre problemer, fortsatte han.
Ifølge Støre er nettopp Ukraina blitt et viktig land å lære av når europeiske land skal styrke sin egen beredskap. Han viste til ukrainernes evne til å håndtere uforutsette hendelser og raskt tilpasse seg en situasjon der både militær og sivil infrastruktur kontinuerlig er under press.
– Når vi forbereder oss på slike uforutsette hendelser, er det viktig å se på Ukraina, fordi Ukraina viser en ekstrem evne til fleksibilitet i møte med disse hendelsene, sa Støre.
Skal produsere titusenvis av droner
Forsvarssamarbeidet blir en sentral del av det nye norsk-ukrainske partnerskapet. Støre sa at krigen har endret militær teknologi i høyt tempo, og at Norge får viktige erfaringer og råd fra Ukraina når norsk forsvarsindustri skal utvikles videre.
President Volodymyr Zelenskyj gjorde det samtidig klart at samarbeidet skal få svært konkrete resultater. Ifølge presidenten skal Norge og Ukraina sammen produsere titusenvis av langtrekkende angrepsdroner.
– Først og fremst skal vi sammen produsere titusenvis av høykvalitets «deep strike»-droner, sa Zelenskyj, som viste til en kombinasjon av ukrainsk ekspertise og norsk og ukrainsk teknologi.
Zelenskyj trakk også frem det norskutviklede luftvernsystemet NASAMS. Han understreket at erfaringene Ukraina har fått gjennom faktisk bruk av vestlige våpensystemer i krig, nå kan føres tilbake til landene og selskapene som utvikler dem. Presidenten sa også at Ukraina har utviklet avanserte missiler, droner og sjødroner som landet kan dele teknologi og erfaringer fra med Norge.
Europa skal lære av Ukraina
Det samme budskapet gikk igjen blant flere av lederne i Kyiv: Støtten går ikke lenger bare én vei. Ukrainas erfaringer fra moderne krigføring blir stadig viktigere for europeiske lands eget forsvar og beredskap.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa at Europa må ruste opp dersom landene både skal kunne fortsette å støtte Ukraina og samtidig beskytte sine egne innbyggere. Hun viste til Ukrainas erfaringer med blant annet droner og andre våpensystemer som Europa fortsatt trenger å bygge opp kapasitet innenfor.
Lederne diskuterte også luftvern, beskyttelse mot ballistiske raketter, energisikkerhet foran vinteren og fortsatt militær støtte til Ukraina. Samtidig var budskapet fra Støre at erfaringene fra krigen nå får direkte betydning også hjemme: Norge forbereder seg på kriser – og ser til Ukraina for å lære hvordan samfunnet skal holde stand dersom det verste skjer.