Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Dagsavisen mener Klassekampen bør klare seg uten pressestøtte og la pengene gå til aviser som «trenger den mer». Avisen opplyser at de selv er blant disse, samtidig som de i fjor mottok hele 23,7 millioner kroner fra staten.

Klassekampen risikerer å miste støtte fordi de vokser og tjener penger, mens tungt statsfinansierte Dagsavisen selv går med underskudd, blør papirlesere og samtidig har sett journalistlønningene øke kraftig.

Vil ha Klassekampen «på egen kjøl»

Klassekampen har de siste årene hatt kraftig vekst, og er nå i ferd med å nærme seg en grense som kan bli dyr. Avisen hadde i fjor salgsinntekter på 223,6 millioner kroner, opp åtte prosent fra året før.

Dersom inntektene fortsetter å vokse, nærmer avisen seg grensen på 250 millioner kroner, hvor pressestøtten begynner å bli avkortet.

I dag mottar Klassekampen maksimal produksjonsstøtte på hele 45 millioner kroner årlig. Avisen er Norges desidert største mottaker av pressestøtten.

Daglig leder Harald Fougner har omtalt utsiktene om avkortning som dramatisk.

Det har fått Dagsavisen til å reagere.

– Det er et paradoks at det framstilles slik. For målet må for alle, enten man er sosialhjelpsmottaker eller avis, å være å stå på egne bein. Å klare seg selv uten offentlig støtte. Det bør være en ambisjon for Klassekampen, avisen med de bredeste skuldrene, å klare seg uten fellesskapets hjelp, skriver Dagsavisen på lederplass fredag.

Dagsavisen viser til at venstreside-konkurrentens omsetning er firedoblet fra 2011 til 2025, og roser både avisens journalistikk og markedsføring. Klassekampen bør «klare seg alene i markedet, og la hjelpen tilfalle de avisene som trenger den mer».

Dagsavisen legger selv til at de er blant disse.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse

Dagsavisen lever selv på skattebetalernes nåde

Dagsavisen mottok 23.684.346 kroner i produksjonstilskudd i 2025, viser tall fra Medietilsynet. Det gjorde avisen til den femte største mottakeren i Norge.

Til sammen ble 440,6 millioner kroner fordelt gjennom ordningen. Klassekampen fikk mest med maksimaltilskuddet på 45 millioner kroner, etterfulgt av Morgenbladet med 31,4 millioner og Vårt Land med 26,7 millioner.

Dagsavisen fikk riktignok mindre enn året før. I 2024 mottok avisen 26,2 millioner kroner.

Bare de siste fem årene har Dagsavisen blitt subsidiert med over 140 millioner kroner i direkte pressestøtte fra skattebetalerne.

Går vi tilbake siste ti års nominelle tall, uten å justere for (en betydelig) inflasjon, har avisen hentet inn godt over 300 millioner kroner i direkte pressestøtte fra skattebetalerne.

Ifølge Medietilsynet skyldtes reduksjonen siste år at Dagsavisens andel av brukerinntektene blant de nasjonale nummer to-mediene falt fra 13,4 prosent i 2024 til 10,8 prosent i 2025. Både Klassekampen og Dagsavisen er klassifisert som nasjonale nummer to-medier.

Dagsavisen påpeker selv i lederen at pressestøtten er et nullsumspill: Dersom aviser faller ut av ordningen fordi de ikke lenger kvalifiserer, blir det mer penger tilgjengelig for de øvrige støtteberettigede avisene.

Dagsavisens egne regnskapstall viser samtidig fortsatt svak lønnsomhet.

I forbindelse med årets søknader om pressestøtte samlet Journalisten inn mediehusenes selvrapporterte 2025-tall til Medietilsynet. Dagsavisen rapporterte driftsinntekter på nær 89 millioner kroner og et negativt driftsresultat på 1,54 millioner kroner. Årsresultatet var minus 731.000 kroner.

Produksjonstilskuddet på 23,7 millioner kroner tilsvarte dermed over en fjerdedel av Dagsavisens samlede driftsinntekter.

Klassekampen rapporterte til sammenligning 268,6 millioner kroner i driftsinntekter og et positivt driftsresultat på 13,3 millioner kroner.

iNyheter omtalte i april Dagsavisen som ett av minst 36 norske mediehus som både mottok produksjonstilskudd og rapporterte negativt driftsresultat for 2025.

Samtidig er Dagsavisen blant mediehusene der lønnsveksten har vært tydelig. Journalistlønningene har økt med over 138 000 kroner siden 2021, til rundt 773.000 kroner.

Det er en lønnsvekst tilsvarende rundt 21,8 prosent – samtidig som avisen gikk med over halvannen million i underskudd og mottok nær 23,7 millioner i pressestøtte.

Les også: Mediehus med underskudd mottar millioner fra staten – samtidig øker lønninger (+)

Kan miste millioner

Klassekampens vekst har gjort spørsmålet om pressestøtte mer aktuelt. Produksjonstilskuddet avkortes dersom inntektene blir for høye. Daglig leder har uttalt at Klassekampen kan nå grensen allerede neste år dersom abonnementsveksten fortsetter.

I 2025 økte salgsinntektene fra 207,1 til 223,6 millioner kroner. Driftsresultatet endte samtidig på 9,2 millioner kroner, etter tre år med underskudd. Klassekampen mottok likevel 45 millioner kroner i produksjonstilskudd – litt over ti prosent av hele den nasjonale potten.

Dagsavisen griper første anledning til å oppfordre om at veksten nå bør få økonomiske konsekvenser. Dersom Klassekampen vokser seg ut av ordningen, vil det samtidig frigjøre penger til de øvrige avisene som fortsatt kvalifiserer.

Deriblant Dagsavisen.

Ironien styrkes ytterligere ved at Dagsavisens egen utvikling går i motsatt retning. Da MBL og Kantar Media la frem lesertallene høsten 2025, var Dagsavisen blant avisene med størst tilbakegang. Som iNyheter omtalte den gang, falt papirlesingen med hele 30,3 prosent på ett år.

Dagsavisen ber altså Klassekampen klare seg uten staten: En avis som selv går med underskudd, er landets femte største mottaker av pressestøtte, har mistet nær hver tredje papirleser på ett år, har sett journalistlønningene øke kraftig – og som selv kan få mer av potten dersom Klassekampen vokser seg ut av ordningen.

For øvrig mener jeg pressestøtten bør kuttes i sin helhet. Med et pennestrøk. Men Dagsavisens oppfordring blir litt som å klage på NAV-køen fra første rad.