Medietilsynet har fordelt 440,6 millioner kroner i produksjonstilskudd for 2025. Blant de ti nye avisene som får støtte er iNyheter. Klassekampen får som vanlig mest, mens Morgenbladet øker mest i kroner.

Totalt 163 aviser mottar produksjonstilskudd i år, melder Medietilsynet. Ti av dem får støtte for første gang eller er tilbake etter fravær – syv lokalaviser og tre nasjonale nisjemedier: iNyheter, Verdinytt og Samtiden.

– Denne støtteordningen er viktig for det samlede mediemangfoldet, både nasjonalt og lokalt, sier fungerende direktør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

iNyheter blant de nasjonale nisjemediene

iNyheter mottar 1 390 732 kroner i årets tildeling. Det plasserer avisen midt i feltet blant de nasjonale nisjemediene – over Verdinytt og Samtiden, men under mer etablerte publikasjoner som Document, Minerva, Filter Nyheter og Subjekt.

Sammenlignet med de mest kjente nisjemediene ligger iNyheter slik an:

• Document: 2 725 057 kroner
• Minerva: 2 552 721 kroner
• Filter Nyheter: 2 574 344 kroner
• Subjekt: 2 639 384 kroner

Både Minerva (+18 %) og Filter Nyheter (+6,5 %) har fått økning. Document får omtrent samme støtte som i fjor (ned 1,3 %), men taper relativt andel av totalpotten fordi totalrammen øker.

iNyheter mottar dermed rundt 52–55 prosent av støtten sammenlignbare redaksjoner får, men omtrent det dobbelte av Verdinytt (686 897 kroner) og betydelig mer enn Samtiden (851 673 kroner).

Årsaken er at tildelingen er begrenset av at man kun kan få inntil 40 prosent av diftskostnadene i søknadsåret. Ellers ville iNyheter kvalifisert til ca 2,7 millioner. Det «straffer» seg å ha effektiv drift med lave utgifter.

Klassekampen på topp – Morgenbladet øker mest

Til sammenligning får Klassekampen 45 millioner kroner, noe som betyr at iNyheter mottar rundt 3,1 prosent av det beløpet.

Målt mot totalrammen på 440,6 millioner kroner utgjør iNyheter 0,32 prosent av potten, sammenlignet med Klassekampen som altså får litt over ti prosent av all pressestøtte i Norge alene.

Morgenbladet øker mest i kroner, fra 26,7 til 31,4 millioner – en vekst på 17,5 prosent.

Dagsavisen får derimot en reduksjon fra 26,2 til 23,7 millioner kroner, en nedgang på 9,6 prosent. Også flere mindre aviser opplever kutt, mens enkelte lokalaviser og nisjemedier får betydelige økninger.

Pressestøtten er ment å sikre mediemangfold og bidra til at også små og uavhengige redaksjoner kan overleve. Men årets tall viser at ordningen i stor grad er konsentrert på toppen.

Tallene viser at de fem største mottakerne alene får over 32 prosent av hele pressestøtten. Klassekampen, Morgenbladet, Vårt Land, Dagsavisen og Dagen deler dermed mer enn hver tredje støttekrone mellom seg.

Utvider man til de ti største mottakerne, øker andelen til over 48 prosent av totalrammen på 440,6 millioner kroner. Det betyr at nesten halvparten av all statlig mediestøtte går til bare ti redaksjoner, mens over 150 andre medier deler på den andre halvparten.

De 20 største mottakerne får til sammen nær 70 prosent av hele pressestøtten. I praksis betyr det at mesteparten av skattepengene går til de største og mest etablerte mediene, mens de mange små og lokale aktørene som ordningen er ment å støtte, må dele på resten.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten

Strenge krav og flere avslag

Produksjonstilskuddet er plattformnøytralt og likestiller papir- og nettaviser. For å kvalifisere må mediene ha nyheter, aktualitet og samfunnsdebatt som hovedformål, samt bred dekning fra ulike samfunnsområder.

For nasjonale nisjemedier, som iNyheter, kreves i tillegg abonnenter fordelt på minst fem fylker, hvor minst 25 prosent er utenfor utgiverfylket. Seks søkere fikk avslag: Motparten, Jessheimpuls, Salangen Nyheter, Dagens Medisin, Altinget og Watch Media.

Begrunnelsene varierer fra manglende betalingsmodell til for snevert bransjefokus eller for lavt innholdsomfang, ifølge Medietilsynet.

Dagens Medisin fikk avslag fordi avisen vurderes som rettet mot et bransjefellesskap, mens Altinget og Watch Media ble avslått fordi de driver flere publikasjoner og dermed ikke oppfyller kravet om å gi ut kun ett nyhetsmedium.

Les også: Hvorfor det er riktig av iNyheter å søke pressestøtte

Pressestøtten blir litt mindre rød

For iNyheter betyr tildelingen av 1 390 732 kroner at redaksjonen i praksis sikres videre drift etter flere år med underskudd.

– Denne pressestøtten innebærer nå at iNyheter er godt sikret videre drift. Vi er kommet for å bli, uttaler ansvarlig redaktør Helge Lurås, og følger opp med:

– Jeg kan også love at tildelingen ikke vil påvirke vår redaksjonelle linje. Den er autonom og står fast.

Samtidig innebærer tildelingen også en liten forskyvning i medielandskapet. Pressestøtten er en fastsatt sum vedtatt av politikerne, så når iNyheter nå får sin andel, betyr det at midlene i praksis flyttes fra de etablerte og tradisjonelt venstreorienterte redaksjonene – til en mer uavhengig og systemkritisk stemme.

Eller som enkelte i redaksjonen uttrykker det: Norge ble akkurat et lite hakk mindre rødt.