En sensor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) brukte en ekstern KI-detektor etter å ha mistenkt at en student hadde brukt kunstig intelligens i strid med eksamensreglene. Det skriver Khrono.

Sensoren matet studentens besvarelse inn i detektoren og skrev deretter en rapport til universitetet om mistanken. En ansatt ved eksamenskontoret ba senere om en ny rapport uten henvisning til KI-detektoren, fordi universitetet ikke kunne bruke opplysningene av personvernhensyn.

Ingen personvernsbrudd

En E-postutveksling ble senere ved en feil gjort tilgjengelig for studenten da vedkommende ba om innsyn i saken.

– Dette fremstår som en direkte dialog om manipulering og endring av bevis i en fuskesak mot en student, sier studenten til VG.

USN har beklaget at sensoren brukte KI-detektoren, men opplyser samtidig at det ikke ble gjort noe personvernbrudd fordi eksamensbesvarelsen ikke inneholdt personsensitive opplysninger.

En annen sensor vurderte senere studentens besvarelse og konkluderte med at det ikke kunne dokumenteres bruk av KI. Saken ble derfor aldri behandlet av universitetets nemnd for studentsaker. Studenten har hele tiden avvist fusk og forklart at KI kun ble brukt til korrektur og forslag til struktur.

Bruken av KI-detektorer er samtidig omstridt. Malthe-Sørenssen-utvalget har frarådet slike verktøy, blant annet fordi resultatene kan være upålitelige og vanskelige å etterprøve.

Vanlig praksis

Advokat Magnus Stray Vyrje mener likevel at sensorer bruker slike verktøy oftere enn institusjonene kjenner til. Han hevder også at institusjoner i enkelte tilfeller har akseptert bekymringsmeldinger basert på detektorer.

– Etter å ha bistått en rekke studenter i fuskesaker om KI, har jeg sett hvordan institusjonene stilltiende aksepterer sensorenes bruk av deteksjonsverktøy, skriver Vyrje i et debattinnlegg i Khrono.