Ole Asbjørn Ness frykter at etablerte medier og politiske partier kan få en felles interesse av å bremse fremveksten av nye og alternative medier. Han mener begge grupper opplever at gamle maktposisjoner utfordres.

– Vi har grunn til å være redde. Dette er bare første oppstarten, sier Ness.

Uttalelsen kommer i en podkastsamtale med Henrik Beckheim og Document-journalist Espen Teigen (slippes fredag kl 13:30), der de diskuterer pressestøtte, sosiale medier og politiske utspill mot alternative medieaktører.

Ness mener den viktigste utviklingen ikke bare handler om konkrete forslag til pressestøtte, men om en større maktkamp i medielandskapet.

– Nye aktører begynner å irritere dem

Ness peker på at nye medier har en helt annen kostnadsstruktur enn de store, etablerte mediehusene.

Han mener dette gjør dem i stand til å dekke saker og perspektiver som tradisjonelle medier enten ikke prioriterer eller tidligere har kunnet ignorere.

– Det er veldig mange store temaer som har vært kontroversielle, som de har holdt under teppet, og som nye aktører har tatt tak i, og med helt annen kostnadsstruktur enn dem, sier Ness.

Ifølge ham gjør dette at små medieaktører kan bli reelle konkurrenter selv uten de økonomiske ressursene til de store mediehusene.

– Så klarer de mediene likevel å begynne å irritere dem. Og da kommer motreaksjonen, sier han.

Mener både medier og partier mister posisjon

Ness trekker en parallell mellom utviklingen i mediebransjen og politikken.

Han mener etablerte partier som tidligere hadde en langt sterkere posisjon, nå utfordres av nye politiske strømninger. Samtidig mener han store mediehus opplever svekket økonomi og redusert innflytelse.

Det er denne kombinasjonen han frykter.

– Det er klart at et parti som Høyre er i ferd med å miste posisjonen sin som styringsparti. Det kommer de til å reagere på, sier Ness.

Han viser også til store mediekonsern og NRK, som han mener har en egeninteresse i å bevare dagens mediestruktur.

Ness antyder derfor at det kan oppstå en interesseallianse mellom politikere som mister makt og medier som mister publikum og inntekter.

– Dette er bare første oppstarten

Ness understreker at han ikke tror Norge står foran noen umiddelbar og direkte sensur av podkaster eller alternative medier.

Bekymringen hans gjelder den langsiktige utviklingen.

– Nå kommer det NOU-er. Nå kommer det regler. Nå kommer det et eller annet, sier han.

Han legger til:

– For min egen del sitter jeg og tenker: Hvordan skal jeg kunne drive denne podkasten og fortsette som frilansskribent?

Ness sier han ikke forventer dramatiske endringer på kort sikt.

– Det kommer ikke noen form for sensur før jul. Det kommer trolig ikke til å skje før neste valg. Men på ti års sikt kan det skje veldig, veldig mye. Det må vi tenke på.

Beckheim trekker frem DSA

Henrik Beckheim deler bekymringen og trekker frem Digital Services Act, DSA, som et eksempel på regulering han frykter kan brukes til å kontrollere hva som får spre seg på digitale plattformer.

Beckheim går langt i sitt fremtidsscenario og beskriver en utvikling der myndigheter under henvisning til desinformasjon og feilinformasjon gradvis kan få større innflytelse over hvilke synspunkter som aksepteres.

– Jeg tenker på DSA, Digital Services Act, som helt sikkert kommer til å bli implementert her i Norge. Hvor de kommer til å gjemme seg bak at det er så farlig for samfunnet med desinformasjon og feilinformasjon, sier Beckheim.

Han bruker uttrykket «sannhetsministerium» og tegner et bevisst dystopisk bilde der podkastere og andre medieaktører i ytterste konsekvens kan bli underlagt stadig strengere regulering.

– Det er jo en 1984-situasjon vi beveger oss mot her, med Orwelliansk type tankegang, sier Beckheim.

– Alt ser bra ut på papiret

Beckheim mener paradokset er at Norge formelt har sterke institusjoner for både pressefrihet og ytringsfrihet.

– Vi har i teorien pressefrihet og ytringsfrihet. Alt ser så bra ut på papiret, sier han.

Likevel frykter han at stadig mer regulering kan endre dette i praksis.

Ness mener de siste utspillene fra politikere i Arbeiderpartiet, MDG og Høyre må ses i denne større sammenhengen.

Mot slutten av samtalen oppfordrer han derfor lytterne til å støtte medier og podkaster de mener bør eksistere, enten gjennom abonnement eller direkte støtte.

– Man skal være veldig naiv for ikke å bli redd når Arbeiderpartiet, Høyre og MDG breker den samme sensursangen, sier Ness.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Lurås om pressestøtten: – Vi kan ikke basere oss på staten