Finansavisens redaktør Trygve Hegnar sparer ikke på superlativene etter Jens Stoltenbergs forsvar for bruken av oljepenger. «Takk, Jens Stoltenberg», avslutter han torsdagens leder. Blant avisens lesere er begeistringen langt mindre unison.

Bakgrunnen er en kronikk finansminister Jens Stoltenberg (Ap) skrev i Aftenposten onsdag om Oljefondet, handlingsregelen og statens pengebruk.

Hegnar omtaler kronikken som «glitrende», og trekker særlig frem Stoltenbergs argument om hva formålet med den enorme norske finansformuen egentlig er.

– Målet er mest mulig velferd til det norske folk. Ikke en rikest mulig stat. Handlingsregelen har aldri vært en regel for ikke å bruke penger. Det er en regel for å bruke penger, skriver Stoltenberg.

Hegnar er ikke i tvil om hvem som står bak budskapet.

– Vi utelukker ikke at det er finansminister og stab som skriver, men dette er Stoltenberg, skriver redaktøren.

– Ikke brukt en eneste oljekrone

Hegnar viser til den vedvarende debatten om hvor mye Norge bør hente ut av Oljefondet. Politikere og økonomer har advart mot for høy pengebruk, mens oljefondssjef Nicolai Tangen har pekt på risikoen for store fall i fondets verdi.

Stoltenberg svarer kritikerne med et argument Hegnar tydelig liker.

– Til dem som mener at vi bruker altfor mye penger, er det verdt å minne om at vi har spart alle oljeinntektene. Alt er plassert i fondet. Det betyr at vi faktisk ikke har brukt en eneste oljekrone. Det eneste vi har brukt, er avkastningen. Ingen andre land har klart noe tilsvarende, skriver finansministeren.

Hegnar minner samtidig om at avkastningen fra Oljefondet nå finansierer hver fjerde krone på statsbudsjettet. Norge er dermed sårbart dersom fondet skulle falle kraftig i verdi, men redaktøren mener de som ønsker betydelig mindre uttak bør tenke seg nøye om.

Mens den forventede årlige realavkastningen som ligger til grunn for handlingsregelen er 3 prosent, viser Hegnar til at den faktiske årlige realavkastningen har vært 4,4 prosent.

– Vi har tjent mer penger i aksje- og verdipapirmarkedene enn i oljemarkedet, skriver Stoltenberg.

– Jo mindre vi bruker, jo større blir fondet

Finansministerens hovedpoeng er at formålet med forvaltningen ikke bør være å gjøre staten rikest mulig, men å øke velferden for befolkningen.

Han minner samtidig om at handlingsregelen åpner for variasjoner: Staten kan bruke mer i dårlige tider og mindre når økonomien går godt.

Stoltenberg snur også argumentet til dem som mener Norge bør redusere oljepengebruken kraftig.

– De som mener at vi skal bruke vesentlig mindre, må nødvendigvis mene at fondet skal vokse enda raskere. Jo mindre vi bruker, jo større blir fondet.

Hegnar lar Stoltenberg få siste ord – nesten.

«Takk, Jens Stoltenberg», avslutter Finansavisen-redaktøren lederen.

Leserne langt mer skeptiske

Under lederen går diskusjonen imidlertid raskt over i spørsmålet om hvorvidt mer offentlig pengebruk faktisk gir større velferd.

Flere av kommentarene argumenterer for at problemet ikke er hvor mange nominelle kroner staten har tilgjengelig, men hvor store reelle ressurser norsk økonomi har. Høy offentlig pengebruk kan ifølge kritikerne presse opp etterspørselen uten at produksjonen øker tilsvarende – og dermed bidra til høyere innenlandsk inflasjon.

En gjennomgående innvending er at mer penger ikke automatisk betyr mer velferd dersom pengene konkurrerer om den samme arbeidskraften, kapitalen, varene og tjenestene.

I kommentarfeltet trekkes også den kraftige veksten i statsbudsjettet og økte jordbruksoverføringer frem som eksempler på pengebruk som kan bidra til prispress. Andre peker på lønnsvekst og særinteresser som ytterligere drivere.

Dermed står kontrasten tydelig: Mens Hegnar applauderer Stoltenbergs argument om at Oljefondet skal brukes til å skape velferd fremfor å gjøre staten stadig rikere, mener kritikere blant Finansavisens egne lesere at diskusjonen først og fremst burde handle om hvor mye norsk økonomi faktisk tåler å bruke uten at kjøpekraften svekkes.