Pensjonert general Robert Mood mener Norge bør tenke langt bredere om forsvar enn kampfly, fregatter og stridsvogner. Han vil styrke Heimevernet, gjenopprette Sjøheimevernet og gjøre lokalsamfunn, næringsliv og sivil beredskap til en langt større del av norsk forsvarsevne.
– Hvis vi skal få på plass dette pinsvinet som ingen tør å forsøke å pirke i eller gå på, så må vi for det første slutte å bare prate. Vi må gå til handling, sier Mood i podkasten til Ole Asbjørn Ness.
Mood mener Norge har svært gode forutsetninger for å bygge et territorialforsvar som gjør landet vanskelig og kostbart å angripe.
Men det krever en helt annen tankegang enn den som har dominert norsk forsvarspolitikk de siste tiårene.
Vil styrke Heimevernet
Mood mener beredskapen må bygges nedenfra.
Heimevernet bør få en langt større rolle, og de lokale aktørene må trenes til å fungere sammen før en krise oppstår.
– De skal være klar ikke om ti år, men de skal være klar hver dag. De skal være klar hele tiden, sier han.
Mood peker på at lokalkunnskap i en krise kan være like avgjørende som dyrt militært materiell.
Han trekker frem norske bygder, kystsamfunn og de menneskene som kjenner terrenget, infrastrukturen og ressursene rundt seg.
Ness peker under samtalen på blant annet norske jegere og fiskere som en gruppe som kunne vært naturlige ressurser i et slikt territorialforsvar.
Mood mener det samme prinsippet må gjelde langt bredere.
– Det norske forsvaret er ikke militære dingser. Det er levende lokalsamfunn, Heimevernet, frivillige etater, blålysetater hånd i hånd, sier han.
Vil gjenopprette Sjøheimevernet
Mood tar også til orde for å gjenopprette Sjøheimevernet.
– Du må styrke Heimevernet. Du må gjenopprette det som ble kalt et Sjøheimevern langs kysten, sier han.
Han viser til Norges svært lange kyst og den omfattende lokalkunnskapen som finnes blant mennesker som lever og arbeider langs den.
I en konflikt kan slike miljøer bidra til overvåking, kontroll og motstandskraft på en måte et langt mindre antall sentrale militære avdelinger ikke kan dekke alene.
Mood mener prinsippet også bør overføres til næringslivet og det digitale rommet.
Vil kombinere lokalkunnskap med droner og ny teknologi
For Mood handler ikke dette om å gå tilbake til et gammeldags hjemmeforsvar.
Tvert imot ønsker han å kombinere lokal motstandskraft med den nyeste teknologien.
Han trekker frem kompetansen hos selskaper som Kongsberg og Nammo, og i norsk olje- og gassindustri.
Særlig under vann mener han Norge sitter på teknologi og erfaring som kan brukes militært.
– Vi kunne jo være verdensledende på den type kapasiteter, sier Mood.
Han ser for seg at unge soldater og offiserer med operativ erfaring kobles sammen med teknologimiljøene og får langt større frihet til å eksperimentere.
– Hva kan vi hjelpe dere med? Hva kan vi støtte dere med? spør Mood retorisk om hvordan myndighetene burde møte slike miljøer.
Målet er rask innovasjon fremfor lange anskaffelsesprosesser og store tradisjonelle våpenplattformer.
– Kunne fått et mye større forsvar
Mood går langt i sin vurdering av hvor mye Norge kan få igjen for en slik modell.
– Jeg er helt 100 prosent sikker på at vi hadde fått et mye større forsvar for mye mindre penger, sier han.
Han mener dessuten at Norge bør bruke betydelige midler på den sivile delen av beredskapen, ikke bare på Forsvaret.
– Vi burde brukt like mye på å bygge disse levende lokalsamfunnene, et stort Heimevern og den sivile beredskapen som det vi har tenkt å bruke på mer sånn tradisjonelle militære ting, sier Mood.
Skal få motstanderen til å holde seg unna
Hensikten med «pinsvinet» er først og fremst avskrekking.
Mood mener Norge bør utvikle kapasiteter som gjør at en mulig motstander vet at et angrep vil få betydelige kostnader.
Han bruker Russland som eksempel.
Dersom ledelsen i Kreml vet at Norge har avanserte kapasiteter som kan ramme russiske interesser i nord, kan det i seg selv bidra til at de holder seg unna, argumenterer Mood.
– De nordmennene har kapasiteter som vi ikke ønsker skal brukes, hverken mot Kola eller andre steder, så her holder vi oss respektfullt unna, sier han om hvordan han ønsker at russiske beslutningstakere skal tenke.
Samtidig understreker han at dette må balanseres slik at opprustningen ikke selv fremstår som en offensiv trussel.
Det er den klassiske balansen mellom avskrekking og beroligelse, mener Mood.
– Grunnmuren i forsvaret vårt
Mot slutten av samtalen blir også norsk landbruk trukket frem som eksempel på ressurser som finnes lokalt.
Ness peker på bønder med maskiner, drivstoff, praktisk kompetanse og dype røtter i lokalsamfunnene.
Mood mener slike strukturer har en verdi langt utover det rent økonomiske.
Han advarer samtidig mot et samfunn som blir så sentralisert at noen få angrep kan lamme store deler av forsyningssystemet.
Som eksempel nevner han et scenario der et droneangrep slår ut ASKOs sentrallager og deler av transportkapasiteten.
Da kan matdistribusjonen stoppe svært raskt.
Alternativet er lokalsamfunn som fortsatt har egne ressurser, kompetanse og kapasitet til å fungere når sentrale systemer svikter.
– Levende lokalsamfunn er virkelig bokstavelig talt grunnmuren i forsvaret vårt og grunnmuren i beredskapen vår, sier Mood.