Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I Norge strekker mange barnevernspedagoger seg langt i sin innsats for å hjelpe mennesker i en utsatt og sårbar periode i livet. De har en høy moral og en idealistisk holdning til yrket sitt. De vil hjelpe mennesker!
Det er ikke disse jeg skriver om her.
Det finnes barnevernskontorer preget av en høy moralsk standard og en god samarbeidskultur, både de ansatte imellom og mellom barnevernet og familiene de skal hjelpe og rettlede. Barnevernskontorer som bruker omsorgsovertakelse av barnet som den absolutt siste utvei, når alle andre gode løsninger allerede er prøvd og feilet. Barnevernet i Kongsberg reduserte de akutte omsorgsovertakelsene med 90 prosent da de fikk ny leder på barnevernskontoret.
Det er ikke disse jeg skriver om her.
Det jeg vil skrive om her, er barnevernskontor dominert av barnevernspedagoger som misbruker sin makt. Bekymringsmeldinger blir misbrukt til å trakassere familier. Akuttvedtak blir misbrukt til å ta barn fra foreldre i situasjoner der det ikke er fare for liv og helse. Barn blir tatt fra velfungerende familier.
Konservativt vil avskaffe hele systemet med bekymringsmeldinger, som kan misbrukes i en personlig vendetta.
Noen barnevernspedagoger har en tendens til å la påstandene i en bekymringsmelding få prege hvilken holdning de møter familien med. De er forutinntatte og fordomsfulle. De gjør ingen undersøkelse for å finne ut om påstandene i bekymringsmeldingen er sanne. De behandler foreldre nedlatende basert på løgn og sladder.
Barnevernspedagoger kan under hjemmebesøk misoppfatte situasjonen og konkludere med noe helt feilaktig basert på faktiske forhold, men som de har misforstått og tolket helt utenfor kontekst. De kan legge stor vekt på forhold som er irrelevante i forhold til saken.
Barnevernet kan selv fremme anonyme bekymringsmeldinger for å kunne gjenoppta en avsluttet sak med en familie.
En bekymringsmelding er en anklage mot foreldrene. Den kan være rettet mot begge, eller bare moren eller faren. Den anklagede må forsvare seg overfor anklagene, og regnes som skyldig inntil uskyld er bevist. Den anklagede må bevise å være god nok som mor eller far, med trusler om at barnevernet tar barna deres.
I barnevernssaker er det omvendt bevisførsel sett i forhold til alminnelige straffesaker, der den anklagede regnes som uskyldig inntil skyld er bevist.
Bare dette faktum i seg selv er nok til å stille et stort spørsmålstegn ved barnevernets praksis.
Les også: Flere varsler barnevernet – men færre barn flyttes ut av hjemmet
Konservativt vil fjerne muligheten for akuttvedtak der barnevernet krever umiddelbar omsorgsovertakelse av barn. Ofte er akuttvedtakene basert på bekymringsmeldinger. Ofte blir foreldre fratatt barna uten at barnevernet engang har snakket med dem eller vært på hjemmebesøk.
Akuttvedtak med omsorgsovertakelse der mange voksne tropper opp, både barnevernspedagoger og politi, og tar med seg barna, oppleves alltid traumatisk for alle i familien. I slike tilfeller er det barnevernet selv som påfører hvert medlem av familien traumer.
Man kan jo også fundere over politiets rolle. Skal ikke politiet etterforske en sak før de kommer med svært inngripende tiltak? Hvorfor bruker politiet store ressurser på å fange et lite barn på en skole, begrunnet med maktarrogante barnevernspedagogers ville fantasier?
Adskillelsen fra foreldrene påfører barna utrygghet, sorg og savn. Foreldrene er fortvilet over å ikke vite hvordan det går med barna. Blir de mishandlet hos fosterforeldrene? Barnevernsinstitusjoner er kjent for narkotikabruk, for å ansette kriminelle og for at både ansatte og innsatte blir funnet døde der. Så foreldrene har grunn for bekymring.
Barnevernet påfører familien mye sjelelig smerte. Ofte blir søskenflokken splittet, og dette gir ytterligere rotløshet, sorg, savn og usikkerhet.
Ofte blir de enkelte barna flyttet rundt 4–5 ganger i løpet av et år, noe som er forvirrende og gjør at det blir vanskelig å skape vennskap og trygge relasjoner til menneskene rundt seg.
Les også: Norge dømt for menneskerettsbrudd
Det finnes mange eksempler på at barnevernet overkjører rettsvesenet, kommunevedtak, skolevedtak etc.
I tillegg er det vanlig praksis at rettssaker mot barnevernet har referatforbud, og at barnevernet gjemmer seg bak taushetsplikten, noe som ytterligere gir barnevernet stort handlingsrom for maktmisbruk.
Mange gjør som Bodnariu-familien og flytter til utlandet, fordi de føler at de allerede har fått mer enn nok av trakassering fra norsk barnevern. Vebjørn Selbekk intervjuet dem i Romania, siden filmen «Fjord» er basert på deres historie.