Kina manglet bare rundt 1.350 kroner per innbygger på å bli klassifisert som et høyinntektsland. Samtidig har Norge gitt landet 840 millioner kroner i bistand siden 2015.

Mer enn halvparten av bistanden subsidierer landets miljø -og energisektor, hvor Kina selv har vokst frem som en global industrigigant i konkurranse med Vesten.

Verdens nest største økonomi

Verdensbanken oppdaterer inntektsgruppene hver 1. juli basert på BNI per innbygger året før.

Til tross for å være verdens nest største økonomi, regnes Kina fortsatt formelt som et øvre mellominntektsland. Landets brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger var i 2025 tilsvarende rundt 132.200 kroner.

Grensen for å bli klassifisert som høyinntektsland var rundt 133.600 kroner. Kina manglet dermed bare rundt 1.350 kroner per innbygger, viser tall fra Verdensbanken.

Det betyr at Kina fortsatt befinner seg i kategorien «øvre mellominntektsland» sammen med blant andre Brasil, Mexico, Argentina og Tyrkia.

Dersom Kinas inntektsvekst fortsetter, kan landet dermed passere grensen ved en kommende oppdatering. Det er imidlertid ingen fast målstrek: terskelen justeres årlig blant annet i takt med internasjonal inflasjon.

Over én milliard i norsk bistand siden 2015

Det er også klassifiseringen som «øvre mellominntektsland» som gjør at Kina fortsatt kan kvalifisere som mottaker av offisiell utviklingsbistand.

Fra 2015 til 2025 ga Norge til sammen nominelt 840,4 millioner kroner i bistand til Kina, viser tall fra Norad. Inflasjonsjustert tilsvarer det omtrent 1,035 milliarder kroner i 2025-kroner, viser iNyheters beregninger.

Den klart største delen gikk til miljø og energi. 475,2 millioner kroner, tilsvarende 56,5 prosent av all Kina-bistanden i perioden, er registrert i denne kategorien.

Til sammenligning viser Norads oversikt ingen bistand registrert som nødhjelp til Kina i perioden 2015–2025.

Subsidieringen av Kinas miljø- og energisektor er særlig interessant fordi landet i løpet av den samme perioden har befestet posisjonen som verdens fremste produsent innen en rekke grønne teknologier.

Det internasjonale energibyrået anslår at Kina står for rundt 60 til 85 prosent av produksjonskapasiteten i flere ledd av forsyningskjedene for såkalt ren energiteknologi. I 2025 eksporterte Kina slike teknologier for over 165 milliarder dollar og sto for rundt halvparten av verdens eksport, når handel internt i EU holdes utenfor.

Our World in Data påpeker at Kina allerede bruker en større andel av økonomien på forskning og utvikling enn mange europeiske land og beskriver landet som en global leder innen både bærekraftig energi og kunstig intelligens.

Innen vindkraft er bildet lignende. Kina har i flere år vært verdens største produksjonssentrum for vindturbinkomponenter, og står også for rundt 90 prosent av produksjonen av sjeldne jordartsmagneter som brukes i store vindturbiner.

Norges bistand til Kinas miljø- og energisektor betyr imidlertid ikke at de 475 millionene har gått direkte til kinesisk energiproduksjon. Regjeringen beskriver den norske Kina-bistanden primært som samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner innen klima, marin forsøpling og biologisk mangfold.

Likevel må norske skattebetalere i stor grad plukke opp den kinesiske regningen, snarere enn at ansvaret helfinansieres av Kinas eget næringsliv.

Les også: Innen 2035: Tunsjø tror det er større sannsynlighet for konflikt med Kina enn fred (+)

Nå fases bistanden ut

Utviklingen har allerede fått norske myndigheter til å trappe ned bistanden. I 2026 har Norad fått beskjed om å begrense Kina-bistanden til 12 millioner kroner, mot langt høyere årlige beløp tidligere. Midler over den særskilte menneskerettighetsposten kan komme i tillegg.

Regjeringens begrunnelse er eksplisitt økonomisk.

Kina «nærmer seg status som høyinntektsland og vil om noen år ikke lenger kvalifisere som ODA-godkjent mottakerland», heter det i tildelingsbrevet til Norad. Regjeringen har derfor besluttet å fase bistanden gradvis ut.

Å passere Verdensbankens grense én gang betyr imidlertid ikke at Kina umiddelbart mister retten til ODA-bistand. Etter OECDs regler må et land normalt ha vært klassifisert som høyinntektsland i tre år på rad før det tas ut av listen over ODA-mottakere.

Dersom Kinas inntektsvekst fortsetter, kan landet passere Verdensbankens grense ved en kommende oppdatering. Terskelen justeres imidlertid årlig, og Kina er derfor ikke automatisk garantert høyinntektsstatus neste år.

Samtidig konkurrerer Kina allerede med høyinntektsland innen blant annet kunstig intelligens, grønn teknologi og forskning, og bruker en større andel av økonomien på forskning og utvikling enn en rekke europeiske land.

Les også: Civita-rådgiver om Norges Kina-avtale: – Et knefall (+)