Antallet helsearbeidere i verden har økt med nær 200 prosent siden 1990. Kvinner står bak størstedelen av veksten, men en ny studie viser samtidig store forskjeller mellom rike og fattige land.
I 2023 arbeidet anslagsvis 122,1 millioner mennesker i 20 ulike helseyrker verden over. Det er 81,2 millioner flere enn i 1990, tilsvarende en økning på 198,5 prosent, ifølge en studie omtalt av HealthDay.
Studien ble publisert i The Lancet Public Health og omfatter 204 land og territorier i perioden 1990 til 2023.
Av de 122,1 millioner helsearbeiderne var 33,2 millioner sykepleiere og 15,1 millioner leger. I tillegg var det blant annet 7,6 millioner lokale helsearbeidere og 2,4 millioner jordmødre.
Kvinner har stått for 71,4 prosent av nettoøkningen siden 1990. I 2023 var 68,9 prosent av alle helsearbeidere kvinner, ifølge studien.
Fordelingen er imidlertid svært ulik.
Afrika sør for Sahara hadde den laveste tettheten av helsearbeidere i nesten alle yrkesgruppene, mens høyinntektsland lå høyest, skriver HealthDay.
Blant leger var 43,9 prosent kvinner i 2023. Til sammenligning var kvinneandelen 80,7 prosent blant sykepleiere og 96 prosent blant jordmødre.
Les også: Vestre lover stor redningsplan
Også i Norge har tilbudet av helsepersonell økt, men behovet vokser enda raskere. Regjeringens ferske Helsepersonellplan 2040 anslår at Norge allerede mangler rundt 9.900 årsverk blant sentrale helsepersonellgrupper.
I 2040 kan underskuddet øke til 42.400 årsverk.
Mangelen ventes særlig å ramme sykepleiere og helsefagarbeidere, som alene står for rundt 40.600 av de manglende årsverkene i 2040. Samtidig ventes tilbudet av de 14 modellerte helsepersonellgruppene å øke med rundt 18 prosent frem mot 2040 – bare ikke raskt nok til å holde tritt med behovet.
Norge har samtidig en av verdens høyeste sykepleiertettheter. Med 15,6 praktiserende sykepleiere per 1.000 innbyggere ligger Norge nest høyest i OECD, bak Sveits – men klart over både Sverige, Danmark og OECD-snittet.
