Bare to dager etter at PST og Kripos ransaket Telenors hovedkontor, kommer et nytt juridisk tilbakeslag for den statlig kontrollerte telegiganten. Asker og Bærum tingrett åpner for at minst 1253 tidligere kunder i Myanmar kan gå samlet til erstatningssøksmål mot selskapet.

Kravet kan dreie seg om rundt 125 millioner kroner.

– Telenor-skandalen er Norgeshistoriens største næringspolitiske skandale og vil kunne ramme både regjeringen som lot det skje og Telenor svært hardt, uttaler Nicolai Prydz til iNyheter.

Søksmålet kan omfatte langt flere

Tingretten har besluttet at vilkårene for å behandle saken som et gruppesøksmål er oppfylt, skriver NRK. Søksmålet er reist på vegne av tidligere Telenor-kunder i Myanmar og gjelder selskapets utlevering av sensitive trafikkdata til militærregimet etter kuppet i 2021.

Advokat Jan Magne Langseth i Simonsen Vogt Wiig, som leder advokatteamet bak søksmålet, har tidligere anslått at de rammede kan ha krav på rundt 100.000 kroner hver.

Dersom 1253 personer tilkjennes en slik sum, tilsvarer det rundt 125 millioner kroner.

– Telenor har gjort mye for å få saken avvist. Dette er nesten rettshistorie. Det har aldri skjedd før, sier Langseth til NRK.

Saken skal behandles som et såkalt utmeldingsgruppesøksmål. Det betyr at personer som omfattes av gruppen i utgangspunktet blir en del av søksmålet uten å måtte melde seg aktivt på. De må i stedet selv melde seg ut dersom de ikke ønsker å delta.

Søksmålet er anlagt av den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI), med støtte fra blant andre Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO).

Bakgrunnen er langt mer alvorlig enn bare utlevering av kundedata. Dokumenter NRK har bekreftet viser at minst 1300 Telenor-kunder fikk sensitive trafikkdata utlevert eller telefonene blokkert etter krav fra militærjuntaen. Opplysningene omfattet navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og sist kjente oppholdssted.

Juntaen opplyste selv at informasjonen skulle brukes til pågripelser.

Konsekvensene skal i en rekke av tilfellene ha vært svært alvorlige, inkludert tortur og henrettelser.

Da Telenor solgte virksomheten i 2022, fulgte dessuten kundedataene til rundt 18 millioner abonnenter og installert masseovervåkningsteknologi med over til den nye eieren, som hadde tilknytning til regimet.

Etter det iNyheter kjenner til skal nærmere 10.000 mennesker være rammet av overvåkningsutstyret.

Det var nettopp risikoen for at slike data skulle havne under juntaens kontroll hundrevis av sivilsamfunnsorganisasjoner hadde advart om før salget. iNyheter har tidligere omtalt hvordan Telenor ikke ønsket dialog med organisasjonene som varslet om risikoen før salget av Myanmar-virksomheten var gjennomført.

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv konkluderte senere med at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Les også: Da Telenor-klagen kunne hindre skade, ville ikke selskapet møte til dialog

Telenor avviser erstatningsansvar

Telenor mener på sin side at selskapet ikke har erstatningsansvar. Selskapet viser til at Telenor Myanmar var pålagt etter lokal lovgivning å utlevere trafikkdata til myndighetene, og at ansatte kunne bli utsatt for svært alvorlige konsekvenser dersom ordre fra militærregimet ikke ble fulgt.

Telenor har også brukt dette som en sentral forklaring etter at selskapet denne uken ble siktet i to separate straffesaker.

Telenor har vært uenig i at vilkårene for gruppesøksmål er oppfylt og skal nå vurdere om tingrettens avgjørelse skal ankes. Avgjørelsen innebærer ikke at kundene har vunnet frem med selve erstatningskravet, men at retten tillater at kravene behandles samlet som et gruppesøksmål.

Da iNyheter tidligere spurte Telenor om håndteringen av Myanmar-saken, svarte informasjonssjefen til Telenor at «det sier seg selv at vi ikke kunne inngå i en mekling hvor motpartens hovedmål var å forhindre salget».

– Den opprinnelige klagen dreide seg om å stoppe salget av Telenor Myanmar. På samme tidspunkt var situasjonen i Myanmar ekstrem. Våre ansatte truet på livet, kontorer ble stormet av soldater med maskingevær, basestasjoner minelagt og ansatte fikk beslaglagt passene sine og ble nektet utreise, uttalte David Fidjeland, Director Media Relations i Telenor Group, til iNyheter.

Les også: Telenor i alvorlig trøbbel – hovedkontoret ransakes

Ransaket hovedkontoret

Den nye utviklingen kommer bare to dager etter at PST og Kripos ransaket Telenors hovedkontor på Fornebu. Telenor er så langt siktet i to separate saker knyttet til virksomheten i Myanmar.

Kripos etterforsker selskapet for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten. Bakgrunnen er at Telenor Myanmar gjentatte ganger utleverte historiske trafikkdata om kunder til militærregimet i perioden fra kuppet 1. februar 2021 og frem til selskapet ble solgt i mars 2022, opplyser Kripos.

PST etterforsker samtidig mulig brudd på sanksjonslovgivningen. Salget av Myanmar-virksomheten inkluderte sanksjonert overvåkingsutstyr uten at det forelå tillatelse fra Utenriksdepartementet.

Ingen enkeltpersoner er siktet eller under etterforskning.

– Hverken PST eller Kripos er i tvil om at Telenor sto i en svært krevende situasjon etter militærkuppet, men også i svært vanskelige situasjoner er det rammer for hva man lovlig kan foreta seg. Terskelen for nødrett i en så alvorlig sak vil være høy, sa politiadvokat Espen Hjelmeland Hanken til NRK.

Les også: Ine Eriksen Søreide lot militærdiktaturet herje

Staten eier over halvparten

Saken har også fått et politisk etterspill fordi den norske staten eier 53,97 prosent av Telenor.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har allerede opprettet kontrollsak om regjeringens håndtering av Telenors virksomhet i Myanmar. I april ba komiteen også Riksrevisjonen undersøke saken.

Etter at siktelsene ble kjent denne uken, krevde Frp-leder Sylvi Listhaug fullt innsyn i kommunikasjonen mellom regjeringen og Telenor.

Hun mener den nye strafferettslige etterforskningen gjør det enda viktigere at Stortinget får vite hvilke vurderinger regjeringen gjorde og hvilke råd eller anbefalinger som eventuelt ble gitt til selskapet.

Nicolai Prydz, IT-gründer, menneskerettighetsaktivist og forfatter av boken Forrådt av Norge, har over tid vært en av de tydeligste kritikerne av Telenors og norske myndigheters håndtering av Myanmar-saken. Han mener den siste utviklingen gjør situasjonen svært alvorlig både for selskapet og for regjeringen, som han mener har lagt til rette for skandalen.

– Dette må være Telenors verste uke. Først blir Telenor siktet av Kripos og PST for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Deretter får de et gigantisk gruppesøksmål mot seg. Telenor-skandalen er norgeshistoriens største næringspolitiske skandale og vil kunne ramme både regjeringen som lot det skje, og Telenor svært hardt, sier Prydz til iNyheter.

Les mer om iNyheters omfattende dekning av Telenor-skandalen her.