Sveitserne har satt foten ned for en kraftig innstramming av landets tradisjonelle nøytralitetspolitikk. Over 70 prosent stemte nei i søndagens folkeavstemning.
Forslaget, kjent som «nøytralitetsinitiativet», ville skrive en langt strengere praktisering av sveitsisk nøytralitet inn i grunnloven.
De endelige tallene fra Sveits’ føderale statistikkmyndigheter viser at 70,15 prosent stemte nei, mens 29,85 prosent stemte ja. Forslaget ble avvist i samtlige 26 kantoner.
Initiativet ville blant annet slå fast at Sveits ikke skulle samarbeide med militærallianser som NATO, med mindre landet selv var angrepet eller sto overfor et angrep.
Det ville også begrense muligheten til å innføre sanksjoner mot krigførende land. Unntaket skulle i hovedsak være sanksjoner vedtatt av FN.
Dermed kunne forslaget fått direkte betydning for Sveits’ sanksjoner mot Russland. Moskva har vetorett i FNs sikkerhetsråd, mens Sveits etter invasjonen av Ukraina i stor grad sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland, ifølge sveitsiske myndigheter.
Ville binde regjeringens hender
Initiativet hadde støtte fra det konservative Schweizerische Volkspartei (SVP). Tilhengerne mente Sveits gradvis hadde beveget seg bort fra sin tradisjonelle nøytralitet og for tett på EU og NATO.
Regjeringen og parlamentet gikk imot forslaget. De argumenterte for at en så rigid definisjon ville begrense landets handlefrihet i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Swissinfo beskriver resultatet som et klart nederlag for initiativet. Bare 149 av landets 2105 kommuner ga flertall til forslaget.
Valgdeltakelsen var 47,06 prosent.