USA skiller seg kraftig ut blant andre høyinntektsland når det gjelder dødsfall med skytevåpen. Likevel fikk flere mennesker medisinsk assistert dødshjelp i Canada i 2024 enn antallet som ble drept med skytevåpen i hele USA.
Målt per innbygger er forskjellen nær ni ganger så stor.
Forskjellen eksploderer per innbygger
I 2024 fikk 16.499 mennesker medisinsk assistert dødshjelp i Canada, ifølge den siste nasjonale årsrapporten fra Health Canada. Landet hadde da rundt 41,29 millioner innbyggere.
Samme år ble 15.364 mennesker drept med skytevåpen i USA, viser tall fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC). USA hadde til sammenligning rundt 340,1 millioner innbyggere samme dato, ifølge U.S. Census Bureau. Det tilsvarer 4,5 skytevåpendrap per 100.000 innbyggere.
Det betyr at Canada registrerte 1.135 flere tilfeller av medisinsk assistert død enn USA registrerte skytevåpendrap – til tross for at USA har mer enn åtte ganger så mange innbyggere.
Forskjellen blir langt større når tallene måles per innbygger.
Canada hadde 41,29 millioner innbyggere 1. juli 2024, ifølge Statistics Canada. Det gir omtrent 40 tilfeller av medisinsk assistert død per 100.000 innbyggere.
Canadas rate for medisinsk assistert død var dermed nær ni ganger så høy som USAs rate for skytevåpendrap.
USA skiller seg ut på våpendødsfall
Sammenligningen er særlig slående fordi USA selv skiller seg kraftig ut internasjonalt når det gjelder dødelighet knyttet til skytevåpen. En analyse fra Commonwealth Fund plasserte USA i den 93. persentilen globalt for samlet skytevåpendødelighet. Landet ligger også blant de høyeste blant høyinntektsland.
Analysen, som i hovedsak bygger på Global Burden of Disease-data, omfatter både drap, selvmord og utilsiktede dødsfall med skytevåpen. Den fant også at dødsraten som følge av vold med skytevåpen i amerikanske delstater ligger nærmere nivåene i land med svært høy dødelighet og væpnet konflikt enn i de fleste andre land.
Selve sammenligningen med Canada i denne saken er snevrere og gjelder kun skytevåpendrap. CDC registrerte totalt 20.162 drap i USA i 2024. Av disse ble 15.364 begått med skytevåpen.
Antallet canadiske såkalte MAID-tilfeller, «Medical Assistance in Dying», tilsvarte dermed over 80 prosent av samtlige drap i USA samme år.
Mens USA er blitt internasjonalt kjent for sitt høye nivå skytevåpendødsfall, var altså forekomsten av medisinsk assistert død i nabolandet Canada betydelig høyere målt per innbygger.
Én av 20 døde gjennom MAID
Tallene blir enda mer oppsiktsvekkende når de sammenlignes med alle dødsfall i Canada. Ifølge Health Canada mottok 5,1 prosent av alle som døde i landet i 2024 medisinsk assistert dødshjelp.
Det tilsvarer omtrent én av 20 dødsfall.
Andelen var 4,7 prosent året før. Health Canada understreker at 2024-andelen kan bli justert når Statistics Canada ferdigstiller de samlede dødstallene.
Samtidig har antallet mennesker som mottar MAID økt kraftig siden ordningen ble legalisert i Canada i 2016. Antallet er mer enn tredoblet på fem år.
Vekstraten har samtidig avtatt betydelig. Fra 2023 til 2024 økte antallet med 6,9 prosent. Til sammenligning var økningen 16,9 prosent året før, mens den årlige veksten lå over 30 prosent fra 2019 til 2022.
Health Canada mener utviklingen kan tyde på at antallet årlige tilfeller begynner å stabilisere seg, men understreker at det trengs flere år med data før en langsiktig trend kan fastslås.
Ved utgangen av 2024 var det registrert totalt 76.475 tilfeller av MAID siden legaliseringen i 2016. Det tilsvarer rundt 2,8 prosent av samtlige dødsfall i Canada gjennom kalenderårene 2016 til 2024.
| År | MAID-tilfeller |
|---|---|
| 2019 | 5.461 |
| 2020 | 7.469 |
| 2021 | 10.066 |
| 2022 | 13.199 |
| 2023 | 15.427 |
| 2024 | 16.499 |
Les også: Hver tredje sykepleier får dødsbønn fra pasienter
Trenger ikke være døende
MAID kan i Canada gjennomføres på to forskjellige måter. En pasient kan selv ta det dødelige medikamentet, slik man normalt forbinder med assistert selvmord. Alternativt kan en lege eller kvalifisert helsepersonell selv administrere medikamentene som forårsaker død, som vil si aktiv dødshjelp.
Det canadiske MAID-regelverket åpner dermed både for assistert selvmord og aktiv dødshjelp. I 2024 ble imidlertid samtlige registrerte tilfeller administrert av helsepersonell.
Pasienten må selv be om behandlingen, men i alle tilfellene i 2024 var det helsepersonell som administrerte stoffene som førte til død. I samtlige 16.499 tilfeller i 2024 ble MAID administrert av helsepersonell, ifølge Health Canada.
Canada åpnet for MAID i 2016. Regelverket er siden blitt utvidet, og det er i dag ikke et krav at en persons naturlige død må være rimelig forutsigbar for å kvalifisere. Den canadiske regjeringens redegjørelse for MAID-lovgivningen slår fast at dette kravet ble fjernet gjennom lovendringen i 2021.
For å kvalifisere må personen blant annet være minst 18 år og beslutningskompetent, fremsette forespørselen frivillig og gi informert samtykke.
Vedkommende må også ha det lovverket omtaler som en «grievous and irremediable medical condition». Det innebærer blant annet en alvorlig og uhelbredelig sykdom, lidelse eller funksjonsnedsettelse, en fremskreden og irreversibel funksjonsmessig tilbakegang og vedvarende fysisk eller psykisk lidelse som personen selv opplever som uutholdelig, og som ikke kan lindres på vilkår vedkommende finner akseptable.
Kravene og sikkerhetsmekanismene varierer imidlertid avhengig av om personens naturlige død anses som rimelig forutsigbar.
Les også: Knapt politisk flertall for aktiv dødshjelp i UK
732 var ikke ventet å dø
Canada deler tilfellene inn i to hovedkategorier: «Track 1» omfatter personer hvor naturlig død anses som «rimelig forutsigbar». «Track 2» omfatter personer hvor naturlig død ikke anses som rimelig forutsigbar.
I 2024 tilhørte 15.767 personer, eller 95,6 prosent, den første gruppen. 732 personer, totalt 4,4 prosent, mottok derimot MAID selv om deres naturlige død ikke ble vurdert som rimelig forutsigbar.
Denne muligheten ble innført gjennom lovendringen i 2021.
Track 2-saker er underlagt strengere sikkerhetskrav. Blant annet må to uavhengige helsepersonell slå fast at vilkårene er oppfylt, og dersom ingen av dem har ekspertise på tilstanden som forårsaker lidelsen, må en fagperson med relevant ekspertise konsulteres.
Poenget er likevel at en person juridisk sett ikke trenger å være terminalt syk eller nær en forventet naturlig død for å få MAID i Canada.
Les også: En verdig død – en siste frihet alle burde ha
Dobbelt så høy rate som i Sveits
Canada er samtidig ikke alene om å tillate aktiv dødshjelp:
I Europa har også Nederland, Belgia, Luxembourg og Spania lovverk som åpner for at leger kan administrere de dødelige medikamentene, mens lignende ordninger finnes blant annet i New Zealand, Uruguay og flere australske delstater. Vilkårene varierer, men flere av landene krever heller ikke at pasienten er terminalt syk.
Sveits er internasjonalt kjent for sin liberale adgang til assistert selvmord og såkalt «selvmordsturisme». Også sammenlignet med Sveits er de canadiske tallene høye.
I 2023 registrerte landet 1 729 assisterte selvmord, ifølge det sveitsiske Federal Statistical Office.
Sveits hadde 8,96 millioner fastboende ved utgangen av samme år, ifølge landets statistikkmyndigheter. Det gir rundt 19,3 assisterte selvmord per 100.000 innbyggere.
Canadas MAID-rate på omtrent 40 per 100.000 var dermed mer enn dobbelt så høy.
Årene er riktignok forskjellige – 2024 for Canada og 2023 for Sveits – fordi dette er de siste komplette offisielle tallene i de respektive statistikkene. Forskjellen mellom landene handler dessuten ikke bare om antall, men også om hva slags dødshjelp som er lovlig.
Selv om Sveits er internasjonalt kjent for assistert selvmord, er aktiv dødshjelp forbudt i landet. Det sveitsiske Federal Office of Justice beskriver direkte aktiv dødshjelp som at en lege eller tredjeperson bevisst administrerer et middel som fører direkte til pasientens død. Dette er straffbart etter bestemmelsene om blant annet drap og drap på begjæring.
Assistert selvmord er derimot tillatt innenfor visse rammer.
Etter artikkel 115 i den sveitsiske straffeloven rammes personer som bistår et selvmord dersom de gjør det av egeninteresserte motiver. Organisasjoner som EXIT kan derfor bistå personer med selvmord så lenge de opererer innenfor lovverket og ikke drives av slike motiver.
I Sveits krever de medisinsk-etiske retningslinjene som hovedregel minst to inngående samtaler med minst to ukers mellomrom. I Canada må to uavhengige behandlere vurdere om vilkårene er oppfylt, og for personer som ikke er forventet å dø innen overskuelig fremtid gjelder ytterligere sikkerhetskrav og som hovedregel minst 90 dagers vurderingstid.
Den viktigste forskjellen ligger i selve dødsøyeblikket. I Sveits må personen selv innta det dødelige preparatet eller aktivere infusjonen. I Canada kan helsepersonell administrere stoffene direkte.
Det avgjørende skillet er dermed hvem som foretar den siste handlingen.
Les også: I dette landet blir aktiv dødshjelp tilgjengelig for psykisk syke (+)
Psykisk sykdom kan omfattes fra 2027
Det canadiske regelverket kan bli ytterligere utvidet i 2027. Psykisk sykdom som eneste underliggende medisinske tilstand kvalifiserer per september 2026 ikke til MAID. Etter gjeldende lov opphører dette midlertidige unntaket 17. mars 2027, ifølge Health Canada.
Dersom loven ikke endres igjen, vil personer med psykisk sykdom som eneste underliggende medisinske tilstand fra denne datoen kunne vurderes for MAID dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.
Utvidelsen har tidligere blitt utsatt flere ganger, og spørsmålet er fortsatt politisk omstridt i Canada.
Samtidig viser de siste komplette nasjonale tallene hvor omfattende ordningen allerede er blitt: 16.499 mennesker mottok medisinsk assistert død i 2024, tilsvarende omtrent 40 per 100.000 innbyggere og rundt én av 20 personer som døde i landet.
I USA – et land som skiller seg internasjonalt ut med høy skytevåpendødelighet – ble til sammenligning 4,5 mennesker per 100.000 innbyggere drept med skytevåpen samme år.
Les også: Folket vil – men politikerne og legene sier nei (+)