Familien til blårussen som ble overfalt 17. mai, retter sterk kritikk mot politiets etterforskning og rettens behandling av saken. Til tross for at tre gjerningspersoner er dømt, mener familien at rettssystemet har sviktet. Overfor iNyheter forteller de hvorfor de mener saken aldri burde ha endt med tilståelsesdom.
– Vi føler ikke at han fikk sin rettferdighet. Vi er svært uenige med dommen og føler at rettssystemet har sviktet fullstendig. At det ble en tilståelsesdom, er for oss helt uforståelig, forteller familien til iNyheter.
17. mai gikk en video viralt i sosiale medier. Opptaket viser en enslig blåruss som blir overfalt av gjerningspersoner med innvandrerbakgrunn. Hendelsen ble politianmeldt, og 10. september ble tre av de involverte dømt.
For mange ville en fellende dom markert slutten på saken, men for familien til den fornærmede er historien langt fra over. I et intervju med iNyheter forteller flere familiemedlemmer om sin misnøye med hvordan saken har blitt håndtert.
Et av familiemedlemmene har 27 års erfaring som advokat, og det var vedkommende som anmeldte hendelsen på vegne av russen. Anmeldelsen ble sendt 20. mai, og innen den tid hadde videoen blitt delt av flere aviser og i sosiale medier. Dette var «svært belastende» for russen.
– Han er nå redd for å gå utendørs pga. det som skjedde. Han frykter at de vil oppsøke ham igjen og gjøre lignende eller verre, står det i anmeldelsen.
Frykten for represalier begrunnes slik:
– Hendelsen har også gått kraftig inn på hans psykiske helse. Han har fått høre at gjengen de mistenkte er en del av, har gjort tilsvarende ting med andre. Det var to lignende episoder samme sted på 17. mai også. Fornærmede frykter derfor represalier dersom han nå anmelder. … Frykten [russen] har for represalier, er grunnen til at det er jeg som anmelder hendelsen.
Politiet gjorde ikke jobben sin
Familien forteller at de oppfattet politiets innsats under etterforskningen som bemerkelsesverdig slett. Ni dager etter «det brutale overfallet» mot russen fikk de vite at kun én av gjerningsmennene var tatt inn til avhør. Dette til tross for at flere allerede var blitt identifisert. De tok derfor kontakt med politiadvokat Linn Mari Søfteland.
Familien var bekymret for at den lange tiden mellom avhørene ville gi de siktede tid til å samkjøre forklaringene sine. Videre ønsket de svar på hvorfor mobiltelefonene til gjerningsmennene ikke ble beslaglagt straks identiteten deres ble kjent.
– Jo lengre tid de har telefonene sine, desto enklere vil det vel være å slette meldinger, bilder og samtalelogger?
Svaret fra politiadvokaten var konsist:
Påtaleansvarlig tok senere kontakt med bistandsadvokaten og skrev at de hadde «en plan som også innebærer et par taktiske vurderinger». Hun presiserte også viktigheten av at «temaet telefoner i beslag ikke når ut i media». Bistandsadvokaten videresendte e-posten til familien.
En tid etter denne utvekslingen ble familien informert av bistandsadvokaten om at politiet hadde fått det travelt, innkalt alle tre siktede og beslaglagt mobiltelefonene deres.
– Men da var det slik vi ser det altfor sent. De burde gjort noe med en gang gjerningsmennene ble identifisert, forteller familien.
Videre stusset de over at påtaleansvarlig Søfteland avfeide bekymringen om samkjøring av forklaringer. I brevet ovenfor, som ble sendt etter 27. mai, skriver Søfteland at «en eventuell samkjøring av forklaringer var det… god tid til å gjøre før saken endte i media…».
I et intervju med Dagbladet 22. mai formidler Søfteland at en av de mistenkte var avhørt, og at «han knytter seg til hendelsen og har forklart seg om en foranledning».
I anmeldelsen står det at «opp mot 5 til 10» gjerningspersoner var involvert. Da russen forsøkte å bevege seg bort, fulgte gjengen etter, og russen opplevde det som om de ville «eskalere» situasjonen. Likevel var det kun tre av dem som kunne identifiseres fra videoen, som ble stilt for retten.
Tilståelsesdom: Familien mener vilkårene ikke var oppfylt
Det neste punktet familien retter kritikk mot, er at saken ble behandlet som en tilståelsessak.
Reglene for tilståelsesdom finner vi i straffeprosessloven §§ 233 og 248. Ifølge § 233 kan en sak være aktuell for tilståelsesdom dersom den mistenkte innrømmer handlingen vedkommende er anklaget for, og avgir en «uforbeholden tilståelse».
Dersom vilkårene for en tilståelsesdom er oppfylt, kan påtalemyndigheten be retten om å behandle saken som en tilståelsessak. Ifølge § 248 betyr det at tingretten kan avsi dom uten tiltalebeslutning og hovedforhandling forutsatt at «retten ikke finner det betenkelig». Det kreves også at «siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger».
Les mer om tilståelsesdom
En uforbeholden tilståelse innebærer at siktedes forklaring fullt ut må dekke både de objektive og subjektive vilkårene for straff. Dette betyr i praksis:
- Objektive vilkår: Vedkommende må erkjenne de faktiske handlingene som utgjør lovbruddet.
- Subjektive vilkår: Vedkommendes forklaring må også dekke den skyldformen lovbruddet krever, eksempelvis forsett.
Forsett betyr at en person utfører en straffbar handling med vilje, eller er klar over at handlingen kan få et bestemt resultat og likevel velger å gjennomføre den.
At retten finner det betenkelig, betyr at dommeren mener det er forhold ved saken som gjør det uforsvarlig å avgjøre den ved tilståelsesdom. Ifølge NOU 2020: 9 kan det være betenkelig å bruke tilståelsesdom dersom:
- Saken kan bli bedre belyst gjennom en ordinær rettssak.
- Dommeren er i tvil om tilståelsen er riktig.
- Det er vesentlige forskjeller mellom siktelsen og tilståelsen.
Familien mener at kravene for en tilståelsesdom ikke var oppfylt i denne saken.
Under et av rettsmøtene avga en av de siktede en forklaring om hendelsesforløpet. Ifølge den siktede skal han ha grepet inn fordi fornærmede angivelig oppførte seg upassende overfor en «ung jente». Fornærmede skal ha «blitt sur og aggresiv» og beveget seg mot siktede. Siktede påstår at fornærmede slo først, og at han «forsvarte seg med å presse fornærmedes hode bort med sitt eget hode… siktede bestrider at han kunne ha skadet fornærmede med denne hodebevegelsen».
Familien ble svært forvirret da de hørte forklaringen i retten. De forteller at forklaringen får det til å virke som om siktede handlet i nødverge, som om han beskyttet en mindreårig jente og var redd for at russen skulle gå til angrep på ham. Ifølge familien sto forklaringen stikk i strid med både anmeldelsen og vitneforklaringene. De mener derfor at vilkårene for en tilståelsesdom aldri burde ha vært ansett som oppfylt.
– Særlig var det vanskelig å høre at [siktede] fortsatt lyger om at det var en foranledning. På spørsmål fra bistandsadvokat om han var villig til å betale erstatning var svaret hans: hvorfor skal han få penger? Han ble tydelig provosert av spørsmålene og hans advokat ba om en pause hvor hun tok han med ut på gangen for å roe han ned og instruere han på hva han måtte si og ikke si, forteller familien.
Forklaringen fortsetter:
– Det er vanskelig å forsone oss med at disse guttene fortsetter å lyge. [Russen] var et tilfeldig offer. Dette var blind vold. En jente spurte han om russekort, han svarte nei og gikk videre. Å kalle dette en foranledning er ufattelig.
At siktede ble provosert av spørsmålene fra bistandsadvokaten, er ikke notert i rettsboken.
Familiens påstander samsvarer imidlertid med en forklaring fra en tredjepart som var tilstede under rettssaken, en mann ved navn Gunnar Virittsekk Håvik. Familien forteller at de ikke kjente ham fra før. Etter at rettssaken var ferdig, tagget Håvik bistandsadvokaten Malene Ulsrud i et Facebook-innlegg.
Ulsrud har bekreftet hendelsen overfor iNyheter og opplyst at hun videresendte Facebook-innlegget til familien. iNyheter har vært i kontakt med Håvik og fått tillatelse til å dele Facebook-innlegget på betingelse av at det publiseres med hans fulle navn.
Ifølge Håvik spurte han politiadvokaten om vilkårene for tilståelsesdom var oppfylt. «Under tvil» skal hun ha svart.
Videre forteller familien at det var den tredje rettssaken som sjokkerte dem mest. Den siktede i denne saken var opprinnelig siktet for de samme forholdene som de to foregående. Men denne gangen insisterte den siktede på at han ikke hadde gjort noe mot blårussen, og ifølge dommen var han «usikker på» om han ville «betale erstatning til fornærmede».
Videre står det i dommen at «dommeren tilkjennega at siktede har gitt en forklaring i retten, som ikke fyller kravene til en uforbeholden tilståelse slik Vest politidistrikts siktelsen mot ham av 23. juli 2026 er formulert.»
Ifølge familien ville dette vanligvis medført en ordinær rettssak, men i dette tilfellet står det i dommen at «aktor ba om en pause for å konsultere overordnet påtalemyndighet.»
Etter pausen «besluttet aktor å utforme en ny siktelse». Den nye siktelsen gjaldt et mildere lovbrudd med tilhørende mildere straff. Den siktede erkjente deretter straffskyld i henhold til «den nye siktelsen».
Familien forklarer at de oppfattet prosessen som en ufortjent gavepakke. Resultatet av den mildere dommen var at den siktede unngikk ungdomsstraff og måtte betale vesentlig mindre erstatning enn de to andre.
Intervjuet avsluttes med en uttalelse fra familiemedlemmet som opprinnelig anmeldte hendelsen:
– Så kan man jo bare spørre hva som samsvarer med rettsfølelsen. Jeg avla en ed i desember 1998 når jeg fikk vitnemålet mitt. Jeg lovet «Å fremme rett og hindre urett» mens jeg holdt hånden til Dekanus ved UiB Juridisk Fakultet. Det er en ed jeg i motsetning til andre alltid har tatt alvorlig. Det var ikke dette som skjedde i denne saken!
Politiet svarer
iNyheter har forelagt familiens kritikk for politiadvokat Linn Mari Søfteland og gitt henne anledning til samtidig imøtegåelse.
Søfteland viser blant annet til at saken ble ferdigbehandlet på kort tid.
– I denne saken er det avsagt 3 nå rettskraftige dommer mindre enn 4 måneder etter at volden skjedde. Politiet er veldig fornøyd med den samlede saksbehandlingstiden da det ikke er mange straffesaker som er rettskraftig avgjort på så kort tid, skriver hun i en post.
På kritikken av tiden mellom de ulike etterforskningsskrittene svarer hun:
– Tidspunktet for de ulike etterforskningsskritt var bevisst og et utslag av taktiske vurderinger.
Når det gjelder beslutningen om å behandle sakene som tilståelsessaker, skriver Søfteland at dette var basert på en avveining av flere hensyn.
– Når det gjelder vurderingen av å sende saken som tilståelsesdom eller å ta ut en tiltale så var dette et resultat av en avveining av ulike hensyn knyttet til samtlige involverte parter. Fornærmede var representert ved bistandsadvokat under hele saksgangen og retten fant det forsvarlig å avgjøre saken med tilståelsesdom.
Hun mener heller ikke at en ordinær hovedforhandling ville ført til et annet resultat.
– Når det gjelder domsresultatene er jeg, basert på alle opplysningene som forelå i saken og som også var tilgjengelig for dommeren, sikker på at det ikke ville ha blitt et annet resultat dersom det hadde blitt gjennomført en full hovedforhandling med vitneførsel.
Åpenhet om bindinger
Journalisten Kevin Lee har tidligere omtalt saken på sine private profiler i sosiale medier. Han tok senere kontakt med familien for å bekrefte at en innsamlingsaksjon ville komme dem til gode, før han promoterte aksjonen.